HMK Rogaland

2020

Sesongstart

Dette året ble starten for sesongen lagt til 2. påskedag. Alle væreprognoser tilsa at dette skulle bli den beste dagen, og til tross for meget skiftende vær, så ble det en topp dag for både biler, førere og passasjerer.

Oppmøte var på Nærbø, og flere av deltakerne hadde allerede fått en forsmak av den stive kulingen fra nordvest.

Vi var 10 biler av ymse utgaver. Helt i front av kolonnen var Sverre Skårland, initiativtaker og den som la opp til en allsidig tur. 

Vi startet fra Nærbø som ligger sentralt til på Jærens langstrakte flate terreng. Det som er så fint med Jæren er ikke bare det enorme utvalget av smale svingete veier på kryss og tvers, men og naturopplevelsene og mere til. Mot vest har vi havet og mot øst kommer fjellene. Nå gikk ferden mot fjellene og snart passerte vi hjemmet til dikteren Arne Garborg.

Det er ikkje mykje eg er so nøgd med i verda som "fjellstova" mi.

Arne Garborg 1919

Arne Garborgs hjem "Knudaheio"

Fotograf, ukjent.

Sverre hadde ordnet med grunneierne at grind og bom var åpnet, dermed kunne vi fritt kjøre mellom vindmøllene.

Mye kan sies om disse vindmøllene, men en ting er sikkert, store og ''majestetiske'' er de. Man hører tydelig ''vingeslagene'' når hvert propellblad passerer over hodet. 

Snart dukket  fjellene i vest så smått opp, det samme gjorde vindmøllene.

På en høyde og i front av vind-møllene gjorde vi en stopp. Sola som hadde varmet aldri så lite takket for seg, istedenfor kom lette snøbyger og en stiv iskald nordvest. Men tross alt, det var en god opplevelse for oss alle.

Veien gikk videre mot fjellene i vest, på veier beregnet for traktorer, og militære biler.

Det sprutet vann og bilene slengte med "rompa"..

Etter ett stykke på asfaltert vei mellom fjell som bare vokste, så svingte vi av og gjorde en kort stopp.

Sverre som ledet an gikk mellom biler og førere, ga korte beskjeder og den enkelte gjorde seg klar. Det knaste i girkasser, motorer ruste seg opp, luer ble trukket ekstra godt ned, og varmedresser ble kneppet ekstra godt igjen.

Veien videre skulle gå på trang anleggsvei med kraftig stigning til 561 meter høye Urdalsnipa, hvor og Bjerkreimsenderen står.

Snart kom stigningene og til tider var det rimelig bratt. Med god avstand mellom bilene, så fikk den enkelte god tid til å tilpasse seg fart og motorens ytelse. 

Etter en tid flatet terrenget seg ut, men det var bare for en kort stund. Så var det på an igjen, kraftige stigninger, løs grus og en vind som bare økte på.

Etter 4km kom vi frem til toppen og Bjerkreimsenderen. Biler ble parkert, noen av det første var å ta bilder av senderen og utsikten som var formidabel. Du ser nesten til Ålesund og Dyreparken i Kristiansand. Selve senderen var av enorm størrelse og var den første i Norge som sendte digitale TV-signaler fra 2007.

Her får du mye på en og samme tid, av det som naturen og årstiden har å by på. Sol, overskyet og sol-bekledde fjell i horisonten.

Fantastisk utsikt

Tar man bilde mot vest, der hvor hav møter land, så er det nå vi ser hvor dominerende  vindmøllene er.

Ikke minst hvor store de er, for disse står langt borte.

Nede på Jæren hadde vi kald kuling fra nordvest, som var ingenting i forhold til hva som møtte oss her på toppen.

Nå var det storm og mer mer til i vindkastene, så da måtte det frem alt man hadde av varme plagg. Aldri har vel luene måtte trekkes så langt ned som da.

Han kan være stolt over denne. På turen opp ble bilen traktert etter beste evne, og tok bakkene med største selvfølgelighet.

Siste bilde fra Bjerkreimsenderen, og uansett...

Fantastisk friskt og godt var det på alle måter.. 

Så gikk turen ned samme vei som opp.

 

Ned til neste stopp hvor varme pølser i uante utførelser og fasonger ventet, sammen med Kvikk Lunsj og varme kaffekopper som varmet blåe fingrer. 

Glovarm kaffe og et bål som varmer, kan friste alle og enhver.

Kan ikke bli bedre, tykke sortbrente pølser....

En stor takk til Sverre Skårland som planla turen, en varm takk til de som stilte stall og bålpanne til disposisjon,  

OG

til alle medlemmer i HMK, ha en riktig fin sommer og sesong.