Jeg og mitt arbeide, med historien om

                                            Jonas Øglænd

Her er mine dager om Tempo historien, fra

                                   24. til xx. november

24. nov 2020

Da er det krigsåret 1941 som skal føres i pennen. Starter med å si at jeg beklageligvis har vært syk, så da har tiden gått til egenpleie, men er i gassen nå.

Så var det dette året, andre året ut i verdenskrigen og hvordan denne påvirket Jonas Øglænd og Tempo.

Dette året ble et vendepunkt, tidlig visste man at nå gikk man inn i en tid hvor siste rest av komponenter til Tempo ble brukt, og deretter ble hyllene tomme.

Man solgte jo flere Tempo Sport og Luksus, men det var arbeidet med den nye transporteren som skulle bli "redningen", og spør du meg, ikke redningen  for bedriften men for motorsektoren.

Jonas Øglænd inngikk et samarbeid med NEBB fabrikker på Østlandet, heldigvis.

Gi gass i 27 kilometer, før batteriene blir tomme, sa Jonas Øglænd.

Må ha blitt sagt i en særdeles lykkelig stund, for det var få som klarte det da.

Er ''ferdig'' med 1941, så da tas slutten av 1941 rett inn i 1942, nærmere bestemt til datoen 15. januar. 

Tenker han Olav var spent da, sikkert også Jonas Bjarne, og Tor L.. og sett i et større bilde, så gikk det jo bra.

26. nov 2020

Bruker mye av tiden på å finne frem bakgrunnsstoff fra arkivet som nå inneholder

ca 47000 dokumenter, bilder m.m. I tillegg har jeg også et ''hurtig'' arkiv som hele tiden ligger åpent og klar for søk.

I begge arkivene kan jeg bruke søkeord og får dermed opp alle dokumenter og bilder som inneholder søkeordet, så nå kommer tidligere arbeid til stor nytte.

Det sier seg nesten selv, man var nødt til å tenke annerledes og man fikk raskt tilbakemeldinger som kunne komme til Tempoens fordel.

Jeg var heldig som hadde kollegaer som hadde motorsykkelavdelingen som arbeidsplass under krigen. Disse vil ofte gi et ''annet'' bilde enn det offisielle som man finner i diverse bøker, brosjyrer og annen dokumentasjon, som er utgitt av Jonas Øglænd eller i bransjen.

Et innlegg jeg hadde på den flotte Facebook-siden Tempamatørene, ga full uttelling. Vil derfor benytte anledningen til å takke for alle bidrag og påfølgende hjelp via mail.

29. nov 2020

Er så ferdig som jeg kan bli med Tempo i krigsårene 1940-1945. Egentlig er det ikke så mye som kan sies annet enn at det hele er som en lang mørk tunnel. Tempo slet seg gjennom årene og det ble bare verre og verre.

Til forskjell for de tidligere krigsårene, så har han som førte rammelistene markert året 1944 med to streker under. Kanskje han så et lys i tunnelen som han og mange andre klamret seg til.

Denne lille gutten er med på å avslutte Tempo i krigsårene. Han er fremdeles tilstede, men er preget av år.

Min tidligere gode venn Jan Levang som gikk bort så altfor tidlig. Også han er med på å avslutte Tempo i krigsårene.

Når jeg innledningsvis skrev at nå er jeg ferdig med krigsårene, så må jeg ærlig si at jeg mangler litt. 

En historie som omhandler det å holde ut, om å alltid å reise seg opp, og oppnå det som man har drømt om. Det får bli en fin slutt på krigsårene, for det var jo det og det handlet om for folket, under krigsårene.

Ny oppdatering kommer