top of page
Jeg og mitt arbeide, med historien om
Jonas Øglænd
Her er mine dager om Tempo historien, fra
22. des til 29. januar 2021
22. des 2020
Endelig, nå er det Tempoåret 1950 som gjelder, og i et større bilde, så er kanskje dette året det største 10-året i Tempoens historie. I tillegg er etterkrigsårene gått inn i historien om Tempo på sin måte, da er det jammen godt å se fremover.
Våre venner i England er fremdeles med oss, og gir verdifull hjelp og støtte til Tempoens ferd i historien. Uten Villiers, så er det slett ikke sikkert at Tempo hadde overlevd den tøffe tiden.
Her er jeg i en hyggelig samtale med Julenissen på et kjøpesenter i Sandnes. Nå tror kanskje dere at her handler praten det om julens gleder, noe det ikke gjør. Det er nemlig slik at julenissen før han ble julenisse, dvs lenge før, den gang han (ikke nissen) var en ung gutt, så var han og ærensgutt hos Jonas Øglænd, på en Tempo transporter.
Så her har vi de morsomt, mimring er topp greier det.
Nå er det utrolig strevsomt å få historien ned på papiret, for informasjonsmengden er enorm og det er utrolig lett å tråkke feil.
Så er det dette med å luke bort det man tror er uvesentlig for historien om Tempo, men det er min vurdering, andre vil kanskje vurdere det helt annerledes.
Det er ikke "bare" en overskrift, for det ligger mye bak disse ordene.
Og for 1950, så er de virkelig gjeldende, for det er akkurat nå det begynner, i et av vinduene du ser på bildet.
Benytter anledningen til å ønske dere alle en riktig
GOD JUL.
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
6. jan 2021
Selv om det har gått noen dager siden sist oppdatering, så betyr det heldigvis ikke at ingenting er gjort, heller tvert imot.
Å gå inn i Tempohistorien i de gode 50 årene er ikke det letteste, selve starten på et av de største 10 årene i Tempoens historie, en historie som gir mengder av informasjon som skal redigeres, prioriteres og formes. I romjulen startet jeg med å formidle i tekst året 1951, et år hvor Tempoen er i en god vind som bare økte på. Et utall av fabrikker i et Europa som etter krigens herjinger var i ferd med å komme opp av ruiner og forme seg for en ny tid, en tid som skulle formes av folket, gammel som ung.
Også internt hos Jonas Øglænd var det sterke krefter som arbeidet med å løfte Tempoen til opp til ny høyder .
I skrivende stund er jeg på modellåret 1952, har nettopp gått gjennom produksjonslister som flere av dere kjenner til og som gir et lite glimt inn i den uoffisielle historien om Tempo. Men samtidig er det få som klarer å knytte denne til andre områder i bedriften, hvordan og hvorfor blir med ett veldig viktig ord. Ord, setninger, avdelinger og prosesser henger veldig sammen, alt som en perle på en snor, og i enden det ferdige smykke, en Tempo.
Om du kan, studer bildet nøye, tenk deg at her sitter en ung mann fremoverlent og som nok tenker sitt, han ville noe mer, han hadde evner , viljestyrke og en urokkelig tro på at her i bedriften hadde han muligheter, noe han hadde helt rett i. For historien skulle vise at han skulle bli en av de største personlighetene i Tempohistorien.
9. jan 2021
Skriver 1953 og utfordringene står formelig i kø, for nå skal den interne logistikken bak Tempoer forklares. For utenforstående vil den enkelte Tempo fremstå som en endelig modell for et bestemt kalenderår, men så enkelt er det ikke om man ser det innenfra.
Modellår, salgsår, årsmodell, salgsesong og kostnads og budsjettår, det formelig spretter opp av intet alle disse utrolige tidsbestemte beskrivelsene som sier noe om hva som ble gjort når og hvorfor.
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
Hvordan skulle reklamen formes, hva skulle man formidle og ikke minst, når og hvor skulle man nå målgruppene.
Råvarer skulle kjøpes inn, bearbeides og sendes fra avdeling til avdeling til det ferdige produkt, med kostnadsbesparende logistikk.
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
Hvordan gikk det med denne nye modellen, var det ikke mye fuss med denne, eller var den en eneste lang opptur, for Jonas Øglænd, forhandlerne og forbrukerne.
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
For ikke å snakke om Tempo Victoria, hva er det med denne, hvorfor kom denne og ikke minst, hvordan gikk det med denne lille Tempoen
18. jan 2021
Kan godt innlede med å si at jeg er i en særdeles krevende periode i Tempoen`s innholdsrike historie. Jeg er i 1954 og mye skulle på plass den gang, spesielt om man ser dette innenfra.
Hva er produksjon, hvordan skal man definere produksjon, slik som den gang. Han på hjørnet med reklameplakaten hengende over butikken og som beskrev seg som en fabrikk, var det en fabrikk ? Hvor går skillet mellom fabrikk og en som monterte opp ulike motorkjøretøy i ''ledige stunder''.
Om Jonas Øglænd bestemte seg for å være best i klassen, hvilke grep måtte man ta for å vise dette. Hvilke forventninger hadde markedet til Jonas Øglænd og hvorfor har Handy`n buet ramme.
Hvilke holdninger ønsket Jonas Øglænd å vise alle utenfor bedriftens vegger og tak, om etikk og moral.
Se du koblingen, sannsynligvis ikke, men jeg gjør det.
Det begynte med en strategisk beslutning i 1954, som skulle løfte Tempo til nye høyder.
Vet du hva en moped er, selvfølgelig gjør du det, men det visste man ikke den gang. Men var mopeden en moped eller ville Jonas Øglænd at den skulle være noe annet, i så fall, hva da.
Det er dette som er det spennende, det som skjedde innenfor bedriften, for her kan alt bli snudd på hodet, her handler det ikke bare om merkevaren Tempo..
I dag sier vi ofte at Money Talks, det gjorde man også den gang,
vel og merke på Norsk da..
21. jan 2021
Sier det med en gang, dette er ingen god dag, er sykt irritert. Er irritert over at jeg ikke fikk til å formidle historien om Jons Øglænd i mellomkrigstiden, eller om du vil, under den industrielle revolusjonen. (for vidergående klasse i Sandnes)
For Jonas Øglænd vil det bety at vi tar for oss årene mellom 1920 og 1940.
Jeg mistet rytmen, mister poengene og rotet det til, og jeg kan love, det var første gangen. Samtidig er det slik at jeg lar denne dagen snart fare og forsvinne i det blå. Hos Jonas Øglænd var det lov å gjøre feil, det var lov å tenke annerledes og gjøre ting annerledes, det har formet meg. Man passet vel på at de ansatte fikk lov å fungere under vide rammer, det var lov å brette ut vingene og fly av gårde og komme tilbake med noe nytt, noe annerledes.
Trodde du at det var en sjef, en produktutvikler eller en forretningsforbindelse som ga Jonas Øglænd ideen om å begynne med trehjulssykler, da tar du skammelig feil, det var en ansatt som lot tankene fly av gårde, og da han kom tilbake, hadde han med seg en ide, en ide om å lage trehjulssykler.
Du tenker kanskje hva har det med Tempo mopeder og motorsykler å gjøre .. Mye sier nå jeg da.
De folkene som sto bak samtlige DBS sykler som har rullet ut gjennom de doble portene hos Jonas Øglænd, er de samme ansatte som sto bak Tempo mopeder og motorsykler, og Ergometersykler og mye mer.
.jpg)
%20%E2%80%93%20Kopi_JPG.jpg)
Det ble ikke mange ord ført i pennen om Tempo i dag, mer eksakt, ingen... Orker ikke, gidder ikke og vil ikke.
Jeg skal skrive mye mer om året 1954, har alt klart foran meg over flere A4 sider, er bare til å lese av, men jeg gidde ikke.
Nå dundrer det med The Who, Bob Seger og flere, og tankene lar jeg fly av gårde, så kommer jeg tilbake i morgen, med nytt om Tempo og 1954, gleder meg.
29. jan 2021
Så er det store Jonas Øglænd og Tempoåret 1954 ført "ferdig" og jeg kan gå videre. Når jeg skriver ferdig på de ulike årene, så så er jeg jo ikke helt ferdig, for sener må jeg tilbake for å rette, tilføre og endre. Historier om smått , stort og ulikt skal føyes inn i historien om Tempo.
To av mine mange flotte kollegaer gjennom 25 år. Disse to tok imot meg på beste måte da jeg skulle begynne på ordrekontoret.
Nå skal du høre, er kanskje de ordene jeg har hørt flest ganger hos Jonas Øglænd. Gjorde du feil, så gjorde det ingenting, du skulle bære lære av feilen og gå videre.
%20%E2%80%93%20Kopi_J.jpg)
Man kan jo spørre om hva dette har med Tempoåret 1955 å gjøre, og svaret er "mye".
På ordrekontoret hadde vi mengder av kataloger, de aller siste utgaver som ble rettet ikke slik som forhandlerne fikk en gang i året, men for oss nesten daglig. Den enkelte på ordrekontoret hadde sitt sett med kataloger og ansvarlig for disse. Siden jeg kom fra Jonas Øglænd sin egen butikk og representerte med dette en spisskompetanse innen DBS sykler og Tempo mopeder og motorsykler, så fikk jeg et ekstra utvalg av kataloger og ble "matet" fortløpende fra ulike ledere innen ulike produktgrupper om nyheter, rettelser m.m
_JPG.jpg)
Med den erfaringen og kompetansen jeg hadde fra Sykkelbutikken innen Tempo og DBS sykler, så medførte dette utstrakt kontakt med ansatte som hadde i tidligere år, for eksempel 1955, hadde motorsykkelavdelingen, produktutviklingen, salg og andre områder som sin arbeidsplass.
Disse fortalte meg om den gang, om Handy, om Tempo Sport, om testing av komponenter, lakkering og mye mer. Det er dette jeg prøver å bringe videre, kanskje for siste gang.
Mopedens store inntog i Norge sto Jonas Øglænd for med sin Tempo Lett Handy.
Denne er kanskje den Tempo i hele den 60 årige historien om Tempo, som har den største om mest omfattende historie bak seg.
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
Så skal nye ark vendes og det er året 1955 som skal føres i pennen. Det blir enda mer krevende enn foregående år, mye tidligere grunnarbeid må gås gjennom og formes.
Tenker jeg begynner på historien i kveld, etter at jeg og Turid (Tutti), min kjære kone feirer dagens bryllupsdag, 29. januar. Men før dette, så skal jeg gå en lang tur, kanskje jeg treffer tidligere kollegaer, som har jobbet i motorsykkelavdelingen i 1955, gleder meg.
Ny flipp for neste tidsperiode blir fortsettelsen, se akkurat nå.
bottom of page