Jeg og mitt arbeide, med historien om

                                            Jonas Øglænd

Her er mine dager om Tempo historien, januar 2022. 
                                                    

3. februar 2022

1960

For et fantastisk år, ja man møtte og dette år myndighetens beslutninger som rammet bransjen, men allikevel.
Man kan med godt hjerte og med en bekreftende optimisme si at nå så man et lys i tunellen og for et godt lys. De siste tre årene med store endringer i organisasjonen hvor man satte kunden i fokus, og lot han få bestemme, var et genitrekk. 
 

1960 Tempo nr 100.000 er produsert og Oddgeir Berge skjærer opp jubileumskaken (2) – Kopi.

I alle de 25 årene jeg hadde Jonas Øglænd og metalldivisjonen som min arbeidsplass, så fikk jeg alltid høre om de gode 60 årene. Rock og skinn, South State og brylkrem, jenter og tøffe gutter, dans og turer, pølsebu og kafe, og i senter av alt dette Tempo.
 

Si meg hvilken Tempo du har, så skal jeg si hvem du er.

Markedsavdelingen
Jonas Øglænd.

1960 Tempo Lett Stor Brosjyre (2).jpg

270 forhandlere, bestilte 1350 varelinjer pr dag hos motordelelageret. Jeg husker godt motordelelageret, de hadde to grønne svingdører inn til avdelingen. Jeg husker lukten og varmen, hyllene og skuffene, eskene og pallene med Sachs motorer, for en fantastisk tid, sånn var det og i 1960.
 

12. februar 2022

Jobber utrettelig videre, blar i interne dokumenter fra markedsmøter, modellmøter og andre møtepunkt som senere har blitt en del av Tempo historien.
Mange mente mye, men ikke så mange som før. Organisasjonen har blitt mer strømlinjeformet og da blir og kommunikasjonen tilsvarende lettere og mer effektiv. Man kan godt si at ledelsen på sin måte flyttet blikket ut til målgruppene, man ble mer opptatt av tilbakemeldinger om Tempoens fortreffeligheter, om hva som var bra og like mye som ikke var fult så bra. 
 

1.2 Internt dokument, Orginal.  Hastighetsprøve av Taifun 5. januar 1961 – Kopi.jpg

Ovennevnte er et utsnitt av en test på ulike Tempoer, og som du ser, så skiller man ikke mellom sykler og motorkjøretøy i benevnelse, ''alle'' er sykler. Så kan man spørre seg, hva er det de skal teste og hva er oversetting. Hvorfor jobbet de langt utpå kvelden og hvorfor måtte man beskrive værforholdene. 
 

1964 Dokument fra produktutvikling vedrørende forslag på forbedringer, nyheter eller annet

Hva er det som egentlig ligger bak disse formuleringene, hvem har formet disse og for hvem. 
Dette er og et utsnitt av mengder av informasjon som forteller en del av historien om Tempo, en historie de færreste kjenner til.

 

Hvem sa at Corvetten skulle være sort, jeg har navnet på karen, jeg vet og hvorfor den ble sort. 
 

1960 Tempo Lett 240, 1. mai 1960 korrekt foto i forb med Knekket ekshausrør (1) – Kopi.jpg
N.S & M.F Norges Sykkel og Mopedfabrikanters Forening har 40 år jubileum 1918-1958 (3) – K

Hvem er N.S.M.F og har de noe med Tempo å gjøre.
 

img057.jpg

Saken er den, alt nevnt ovenfor har på sin måte ''ingenting'' med Jonas Øglænd å gjøre, det vil si at det har jo det, men viser at man opererer på andre plattformer, det er andre som legger betingelsene for hva man skulle gjøre når, internt.

Sånt sett blir dette et tiår som for Tempo blir ett utrolig spennende 10-år, med masse oppturer og nye mål, som alle blir nådd.

Hjelpe meg så spennende det skal bli å grave frem nye historien om Tempo.

 

16. februar 2022

Registrerer at det er mye som skjer hos Jonas Øglænd og innen forretningsområdet Tempo. Medarbeidere blir forfremmet og nye ansatte kommer og alle setter sitt preg på Tempoene. Ivar Aakre er en av disse som ble forfremmet til tekniker i motorsykkelsektoren. Sagt på en annen måte så ble han produktutvikler og skulle sette sitt preg på så mange måter. Senere skulle han uforskyldt bli trukket inn i en rivalisering om hvilken vei Tempoene skulle gå.
Han hadde en udiskutabel tyngde i sin konstruksjon og formgiving av Tempoer og han var urokkelig i sin argumentasjon, ikke om hvilken vei Tempo skulle gå, men å gi de som skulle avgjøre, et bedre beslutningsgrunnlag.

 

1970 Årets skirenn på Gilja, fra venstre Steinar Kviknes, Ivar Aakre, Kjell Aambakk og sta

Synes det er helt greit å se kollegaer i et annet lys, et lys som viser litt mer om personen bak. Som her i dette bildet, Ivar Aakre er nr 2 fra venstre, i forb med et arrangement i regi av Jonas Øglænd.
 

1961 Forhandlerkatalog Tempo, for internt bruk, mal før trykking (29) – Kopi.jpg

Noe av det som Ivar Aakre hadde som sine arbeidsoppgaver.
 

4.8 Brosjyre fra Sachs, LKH og 100,4 motor – Kopi.jpg

Sachs passerer en produksjon på 3.000 000 enheter.
 

1960 Sykkelmessen i Frankfurt. På denne messen stilte Jonas Øglænd mannsterke opp.jpg

Dette bilde forteller mye. Bildet viser ansatte fra sentrale og kritisk viktige arbeidsområder i bedriften, produktutviklere, ledere, formgivere, teknikere, ingeniører, kundebehandlere og ledere. De er på vei til sitt største arbeidsområde, Europa. De skal besøke messer, produsenter, forretningsutviklere, råvareleverandører og mange flere, med den hensikt, å være best i klassen. 
 

1960 høytløftende truck tas i bruk i forb medTransportrasjonaliseringen.jpg

Hvordan beskriver man den enorme etterspørselen på Tempoer. Med tall og markedsandeler, med kroner og den berømte bunnlinjen..
Kan godt gjøre det slik, de ordinære varemottakene klarte ikke ta unna all leveranse av råvare og komponenter. Man måtte sage hull i veggen og gå til innkjøp av høyt løftende trucker, hjalp godt det....
 

25. februar 2022

Da har et høyst ufrivillig fravær vært gjeldende i nesten uke, og har fremdeles ettervirkninger av koronasmitte, men ikke verre enn at jeg kan jobbe videre med historien om Tempo.
Man kan godt si at føringene for 1960 ble i aller høyeste grad lagt i årene1957 og frem til høsten 1959. Man hadde innsett at skulle man være best i klassen, så måtte man skifte retning i hvordan man skulle bearbeide markedet. Skiftninger i markedet kom differensiert i forhold til Tempoens bruksområde og hvordan de ulike kundegruppene ønsket å bli oppfattet som. Dette og som sagt tidligere, stilte krav til de interne beslutningsprosesser, like mye som at man måtte øke innsatsen i å stadig ha en produksjon som var strømlinjeformet. For å få dette til, så ble boken om effektivisering aldri lukket, man vendte om stadig nye sider.  

 

1961 Tempo motorsykler (8) – Kopi – Kopi.jpg

Tempo Sport en ettertraktet Tempo, men vet du hvem som har formet denne. Kanskje det vil overraske om jeg sier at det var ikke noen hos Jonas Øglænd.
 

Jonas Øglænd var i en særstilling, de hadde store økonomiske resurser kombinert med stor kompetanse innen alle produksjonsområder. Dette gjorde at man stadig investerte i nye maskiner og utstyr. Her er det et nytt forkrommingsanlegg som tas i bruk.   
 

1960 Kåre Døving tar av ferdige forkrommede støvkapsler.jpg
1960 Teknisk leder Lars Brunes i sitt laboratorium.jpg

Man hadde et av de største laboratorium innen sitt industriområder. Her kom det stadig prøver fra Tempoer hvor man skulle sjekke alt fra lakk, korrosjon og sveis. Listen er nesten uendelig.
 

Ditlefsen, han snakket jeg ofte med, når han kom innom Sykkelbutikken til Jonas Øglænd som lå nesten vegg i vegg med sykkelfabrikken.
 

Om du tenker deg en Tempo, for eksempel bremse og kløtsjhåndtak, så var det hans jobb å sørge for at disse var glatte og pene, sånn prikken over i`n ting.
 

1960II~1.JPG