top of page
Jeg og mitt arbeide, med historien om
Jonas Øglænd
Her er mine dager om Tempo historien, januar 2022.
24. januar 2022
Så er det på skinner igjen, og starter med en forklaring på tiden som har gått siden sist. Det hele begynte på jobben i Vitenfabrikken i Sandnes fjor, hvor jeg og en kollega ble kalt inn til et møte en varm maidag, med sol fra blå himmel. Vi stusset litt når det ble servert pepperkaker og gløgg og ante at her kunne det bli mye arbeid.
Oppdraget var lett å si, vi skulle sammen bygge opp en men to juleutstilling i samme ånd som Jonas Øglænd sine gedigne juleutstillinger i Sandnes.
_JPG.jpg)
Gamle elementer fra dekorasjonsavdelingen hos Jonas Øglænd ble hentet frem, rengjort og en omfattende teknisk oppgradering ble utført.
Fjell skulle formes og ble møysommelig bygget opp fra grunnen.
Stadig små men viktige planleggingsmøter måtte gjennomføres. Man kan godt beskrive disse som idemyldringsmøter........
_JPG.jpg)
Kjell er på mange måter et unik person innen tekniske løsninger. Han har alltid en elektronisk dings i lommen.
_JPG.jpg)
_JPG.jpg)
_JPG.jpg)
Montering og sammenstilling av de ulike elementene.
Nisser må og ha en kjærlighetsbro å gå til.
Ikke alle Hasle-nisser ser like glade ut.
Varaordføreren åpnet juleutstillingen, foran ca hundre inviterte personer.
Noen av tilhørerne og barn fremførte kjente julesanger. Samtidig var rakettnissen på vei til ukjente mål mens han passerer månen.
Det ble planlagt to juleutstillinger hvor den ene var lokalisert ved vinduene ut mot storgata. Denne utstillingen var mer i samme ånd som Jonas Øglænd sine kjente og kjære juleutstillingene. Siden Vitenfabrikken har utenom den historiske utstillingen, og en utstilling som er tuftet på fysikk, kjemi og Astronomi, så ble den andre utstillingen lagt til kafeområdet. Her var temaet som nevnt ovenfor og dermed nisser med stjernekikkert og nisse på rakett som ble ''skutt'' ut i universet i en bane på ca 20 meter.
25. januar 2022
Er ferdig med modellåret 1958 som går inn i tiden som et år hvor Jonas Øglænd måtte løfte produksjonskapasiteten ytterligere noen hakk. Til tross for stadige utvidelser av fabrikkanlegget, så hadde man utfordringer i den interne logistikken.
Utenom å være en habil skytter, så forniklet han deler til Tempo 1958 modeller.
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
Denne ''skissen'' er kanskje litt sånn enkel og lite å bry seg om, men alvoret ligger der, i teksten.
Dette handler egentlig om kapital som er bundet, noe man for enhver pris ville ''unngå''.
Skulle man kåre en vinner i modellåret, så er det dette som er den store vinneren.
%20%E2%80%93%20Kopi%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
Avslutningsvis for året, så er dette et år hvor alle piler stort sett pekte oppover, og fremtiden så lys ut.
Men så er det samtidig en aldri så liten mørk sky i horisonten, den er bare der.. Ikke truende, eller noe man skulle bry seg særlig om. Men en reagerte, han mente at dette var noe som kunne bli noe faretruende, han fulgte godt med på denne skyen, heldigvis..
1959
27. januar 2022
I disse dager er det temmelig nøyaktig 63 år siden det skjedde, i det store Tempoåret 1959 hvor alle piler stort sett pekte oppover. I 2. etasje i fabrikkanlegget satt fabrikkeier og daglig leder å kikket ut vinduet, i hånden holdt han det endelige vedtaket. Han visste det og det samme gjorde bransjeforbundet, nå var det tid for kamp. Syv dager senere kom endringen, varemerket Tempo og bedriftens metallområde, sykkel og motor som allerede var presset til det ytterste, fikk en enda større bør å bære.
I de siste årene hadde Jonas Øglænd brukt enorme resurser i å endre produksjonen, helt fra produktutvikling til lokalet hvor den enkelte Tempo sto utstilt hos forhandleren. Nå vaklet Tempo og 560 arbeidsplasser sto i fare, man var utvilsomt presset ned i kne.
Ikke mange meter unna satt Øivind Øglænd på sitt kontor, på eikebordet hadde han en gummimatte som gjorde det behagelig å skrive og formet sine brev, i hjørnet av den grønne gummimatta stor det i gullskrift, Jonas Øglænd, Sandnes.
Brevet var adressert til ledelsen, på høyeste nivå. Han hadde støtte fra de aller beste, i Holland. I det øyeblikk brevet ble åpnet, startet bråket. Øivind vant frem til slutt, først og fremst for at en bedriftseier og leder var åpen for å tenke nytt og annerledes. Jeg tror at dette langt på vei ''reddet'' merkevaren Tempo og en stor andel av de ansatte på sykkelfabrikken. Hurra for de som våger...
Det jeg prøver å si, er at Tempoåret startet kanskje på verst mulig vis, om merkevaren Tempo noen gang var under virkelig press, så var det nå.
Riktignok så passet man på å ha stunder hvor man kunne legge bort arbeidsplassen, tidsstudie og statistikker, men det var kun for kort tid.
Hva ville du gjort, du er bare uker før sesongstart, brosjyrer er trykket og prislister sendt ut, og så må du heve prisen med 15%.
Samtidig må du redusere kostnader, effektivisere en produksjon som allerede er presset til det ytterste. Så må du øke salget, samtidig som du må fjerne en Tempo modell som representerer en stor del av salgsinntektene.
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
.jpg)
Har du en Tempo 1959 modell, så er det disse karene som produserte den. Her er de avbildet i anledning at de vant fotballmesterskapet innen bedriftsidrett.
30. januar 2022
1959 er til tross for mange utfordringer, et godt Tempo år. Tempo mopedene går sin seiersgang, og for Temp Motorsykler fikk man en ny retning med Tempo Cross, som representerte en annen tilnærming til markedet.
For første gang gikk man utenfor bedriftens vegger for å finne samspillere som kunne bidra i å utvikle Tempo Cross. Men så er det og de ''samme'' bidragsyterne som kom med tilbakemeldinger som ingen hadde tenkt på. Disse tilbakemeldingene som i utgangspunktet var negative, skulle sender bidra til å forme en av de største suksessene i historien om Tempo motorsykler.
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
I 2020 verdi, så omsatte man Tempoer for 600 millioner kroner.
Man gikk fra 48 timers uke til 45 timers uke, med lønnskompensasjon, bra for de ansatte, men ikke for Tempo.
Bildet er fra Sandnes Kai, og bygget tilhørte Jonas Øglænd og ble omtalt som et ordinært lager, noe som er feil. Bygget er et ''utskipningslager''. Her kom det over årene hundretusenvis av DBS sykler og titallstusen Tempoer. 1. og 2. etasje for sykler, 2. og 3. etasje for Tempoer. Disse ble lagret i timer og få dager, før de ble losset på båter og jernbanevogner.
31. januar 2022
Jeg husker et besøk hos Jonas Øglænd fra Sachs, hvor den ene hadde en tid bak seg i motordivisjonen til Sachs.
Husker han sa at en Sachs motor er som vi sier på Jæren, nøben og det spesielt når man skulle skru den sammen. Man hadde lett for å skru den for ''fast/teit'' sammen, og dermed mistet den mye av sin ytelse. Samtidig og spesielt på 1950 tallet fikk Jonas Øglænd stadig tilbakemeldinger fra ulike kunder som hadde kjørt lange distanser på sin Tempo moped eller motorsykkel.
Denne karen her, som holder opp et arbeidsstykke, tok Tempoen sin og kjørte fra Sandnes til Nordkapp, tok han en uke turen opp. Så kjørte han hjem igjen. Senere tok han Tempoen sin til Østlandet, og kjørte likeså godt over fjellene til vestlandet, og tilbake igjen, til Østlandet, så hjem til Sandnes. Turen var problemfri for Tempoen.
Slike langturer ble stadig brukt i ulike sammenheng for å markedsføre Tempoens soliditet, for eksempel på messer.
For eksempel her, hvor noen er i ferd med å snekre opp noe nyttig.
Man hadde egen snekker, elektriker og reklameavdeling. Dette gjorde at man fikk redusert kostanden med deltakelse på varemesser betydelig.
.jpg)
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
Og slik kunne den endelige utforming se ut.
Så fikk vi en etterlengtet reduksjons i hvor lang en arbeidsuke skulle være, man gikk fra 48 timer til 45 ukers uker, med lønnskompensasjon. Dette gikk utover produksjonstakten og medførte en økning i kostprisen for de ulike Tempo modellene.
Samtidig med reduksjonen av arbeidstiden, så var Jonas Øglænd og informert om at det skulle komme et nytt grep fra myndighetene. Dette grepet skulle kanskje være den største utfordringen Tempo noen gang hadde vært stilt ovenfor.
Mer om dette i februar-flippen.....
bottom of page