top of page

Jeg og mitt arbeide, med historien om

                                            Jonas Øglænd

    Her er mine dager i tekst og bilder.
      
                                                    

1. juli 2022

1960

Modellåret 1960 er for lengst plassert på papiret og mens en pålagt teknisk oppdatering av nettsiden var påkrevd, så har jeg tatt meg en aldri så liten ferie.

Vel, nå er det kanskje litt feil å si ferie, for arbeidet på Vitenfabrikken har jammen krevd sitt. Jonas Øglænd utstillingen er blitt rigget ned og er i skrivende stund under montering. Mopeder og motorsykler, sykler og klær, tidslinjer og bilder, gjenstander fra en annen tid og mye mer blir demontert.

2022

2022 Juni og JØ utstillingen rigges ned, for å samles sammen med konfeksjonsuts i 2. et (2

Her blir den forseggjorte tidslinjen tatt ned fra veggen, skulle gjerne tatt var på denne, men det var ikke mulig.

Tidslinjen er fjernet og det samme er de fleste av Tempoene, begynner å bli tomt.

IMG_9981.JPG
IMG_0564.JPG

Nye Tempoer skal inn i utstillingen, men hvilke er ikke bestemt, blir å prøve seg frem.

2022 31. mars På jobb hos Vitenfabrikken (13).JPG

DBS sykkelen skal og bli med, men hvilke..
Så er det og slik at de gjenstandene vi stiller ut skal vær med å dokumentere historie under guiding som er tilpasset de som søker, og det er ikke alltid lett.

IMG_0562.JPG

Konfeksjon er og Jonas Øglænd og har sin selvfølgelighet i historien, og er mer knyttet til DBS og Tempo enn det man skulle tro.

IMG_0558.JPG

Vi er forhåpentligvis ikke langt unna åpningen av ny Jonas Øglænd utstilling, og flere har meldt sin interesse for historien.

9. juli 2022

60 tallet var et år preget av utallige oppturer, man kan godt si at nå fikk man lønn for alt arbeidet som ble lagt ned i femtiårene, i å etablere prosesser som berørte alle faser i å bringe en Tempo fra ide til den ferdige Tempo hos forhandleren.
En av de ukjente områdene er selve salgsprosessen som mange tror omfatter det at bedriftens representant reiser landet rundt å selger Tempor, noe som er direkte feil.
Bak selve salgsprosessen lå en omfattende logistikk som i dag omtales som Time to marked / time to consumer. Denne logistikken hos Jonas Øglænd har sin utspring fra 1910-20 hvor man la ned et stort arbeid i å bearbeide sitt marked, dette arbeid ble ''modernisert'' på slutten av 1920 tallet da man etablerte konfeksjonsfabrikken.

Godtkjøpsutsalget var grunnideen som sykkelfabrikken kopierte fra konfeksjonsfabrikken og tilpasset denne til sine kunder.

1928 Brosjyre og katalog for konfeksjonsavdelingen (20) – Kopi.jpg
1928 Brosjyre og katalog for konfeksjonsavdelingen (21) – Kopi.jpg

Dette utsnittet av et dokument er ført i pennen av fabrikkeier, man kalkulerte og beregnet, man sjekket lagerbeholdning og innkjøpspriser. Disse vurderingene er små biter av et større bilde som blir til betingelser og kontrakter.

1914 Forhandler delekatalog, master for Jakob J Øglænd, innlegg i forhandlerkatalogen ført
1914 Forhandler delekatalog, master for Jakob J Øglænd, salgsbetingelser ovenfor forhandle
1984 Selgermappe tilhørende selger Sigmund Nedrebø, sesongen 84-85 (16) – Kopi.jpg
1984 Selgermappe tilhørende selger Sigmund Nedrebø, sesongen 84-85 (24) – Kopi.jpg

Selve prisbildet for produkter fra Jonas Øglænd er særdeles omfattende og til tider komplisert, derfor ble det og lagt ned mye arbeid i dette område.

Matrise for forhandlerne 1962 (1) – Kopi.jpg
Innsalg Østerike (11).jpg

Alt ovenfor et gedigent apparat satt i sving, år etter år, for å gi støtte til representanten fra Jonas Øglænd som reiste Norge på kryss og tvers i salget av Tempoer.

17. juli 2022

1961

1961, hva skal man tenke da.. Tempoene kom jo som en perle på en snor, i allefall om du var forhandler, grossist eller forbruker. Snur vi oss og kikker inn i de store vinduene i sykkelfabrikken, eller kanskje komponentfabrikken, så er historien litt annerledes.

1961 Ingvald Rundestveit tromler rørdelene i en kasse med sagflis, for rengjøring av fett,
1962 Om bedriften (3).jpg

Maskiner surret og brummet fornøyd, delkomponenter sprutet ut i mengder og kasse etter kasse ble fylt opp. Men noen måtte jo planlegge dette på forhånd, derfor hadde vi produksjonsplanleggingen. Jonas Øglænd sin produksjonsavdeling var en av Norges største, og noen måtte jo gi beskjed til planleggingsavdelingen om hva de måtte planlegge, og ikke minst i antall.

Da er det vel han på kontoret som møysommelig bearbeider tall og statistikker som er den som bringer over tall til produksjonsavdelingen. Men han må jo og ha fått sine tall fra en plass. 

1963 Harald Leknes kopierer ordresedler med linjeoverføring i Ormig maskinen.jpg
1961 Finske forhandlere av Tempo er på besøk hos Jonas Øglænd. Øivind Øglænd viser den nye

Da er vi kommet til bedriftens salgsrepresentant, det er jo han som har generert salget og dermed og skapt tallene som bearbeides.

Stopp litt..

Noen har jo formet Tempo- modellene som selgeren selger. Da er vi inne i produktutviklingen og en av avdelingens nærmeste medarbeidere er  nettopp produksjonen. 

1983 Produktutvikling, prosjektprosedyre for produktutvikling (6).jpg

Her er det ikke lett og si hvor det begynner og hvor det slutter. Dette er en sirkel av prosesser som aldri stopper, den er evigvandrende. Prosesser som er opparbeidet etter utallige år, som er formet og tilpasset til gjeldende tid, sånn har det vært i Tempoens 60 år.

9. august 2022

Det jobbes jevnt og trutt i bakgrunnen for historien om Tempo. Det er blitt betydelig vanskeligere å orientere seg i mengden av informasjon, mye fordi at hele verdikjeden til Tempo henger veldig sammen med DBS sykkelen.  

2018 Bilde redigert (2).JPG
2018 Bilder av logo, tatt av Jan Erik Holmen (44) – Kopi.JPG

Bildene er beskyttet av opphavsretten.
 

Man begynner å ane at man må endre på produksjonsarealet, flytte på avdelinger og gjøre produksjonslinjene ''rettere og mer strømlinjeformet''.
Dette for å få en større kontroll over kapasitet, kostnader og bruk av felles ''tjenester'' gitt av produksjonen til Tempo og DBS, dvs økt samspill.

Produksjon, leveringsplan av Sachs motorer (18) – Kopi.jpg

For å oppnå en effektiv produksjon av Tempo, så var man avhengig av å ha en logistikk ovenfor de ulik underleverandørene som var meget nøyaktig, forutsigbar og lojal.
Disse leveringsplanene som strekker seg over 12 måneder skaper en stor usikkerhet over hvor mange modeller av Tempo man egentlig produserte og leverte. Ser man dette i forhold til produksjonslinjen, så er disse mer nøyaktig enn listene som sirkulerer i ulike veteranmiljøer, grunnen er at disse listene er nærmere det endelig produkts ferdigstillelse enn lister fra rammeavdelingen.

1970 Jonas Øglænd bygninger på Vågen (2) – Kopi.jpg

Man er i ferd med å utvide komponentfabrikken til Tempo og DBS, noe som ikke bare økte produksjonstakten, men og økte kostnadene til interntransporten av uferdige komponenter.

Denne, Tempo Taifun tok markedet med storm og var en fulltreffer. Dette medførte at man nå hadde flere topp -modeller som gjorde at man tok økte markedsandeler 

1961 Tempo motorsykler (4) – Kopi.jpg

1964

16. august 2022

Har jobbet i det stille, jevnt og trutt. Har kommet til 1964 og fremdeles et Tempo som aldri før i vinden. Corvetten er blitt en ener og får stadig tilført nye resurser i sin formgivning.

1964 (290 er avbildet).jpg

Man har etablert flere produktområder hvor blant annet moped og motorsykler er adskilt.

Produktgruppen moped fikk en økning i salg og påfølgende produksjon på hele 20%

Motorsykkelområdet hadde en økning på 11% som og er meget bra.

1963-1964 Tempo Transport (3) – Kopi.jpg
photo0009.jpg

Tempo militær er og en suksess og man leverer ut fortløpende. Den hadde sin tilblivelse som til tider var utfordrende, men i mål kom man, både forsvaret og Jonas Øglænd.

I det å bearbeide det Finske markedet, så tilfører man større resurser og har et utmerket samarbeid med de Finske kundene.
En sentral medarbeider i dette er Øivind Øglænd som har en solid bakgrunn i Tempo, noe som kommer godt med i forhold til eksport.

1964 Tempo i Finland.jpg
1965 Ansatte sendes til europeisk maskin og verktøymesse i Bryssel, her er man kommet frem

For Jonas Øglænd er det viktig å være ett skritt foran, her er det ansatte som skal på den store Europeiske verktøymessen i Bryssel.

1965 Ansatte sendes til europeisk maskin og verktøymesse i Bryssel, Tollef Sinnes kjenner

''1987''

13. oktober 2022

Jeg var nødt til å drive arbeidet videre på en annen måte, mye som skyldes den enorme mengden av informasjon som skulle bearbeides, noe som måtte gjøres med ro.
Det betyr at historien om Tempo er i gjennomgående trekk ferdig formulert, og kan dermed gå over i en mer fortellende form. For de som måtte tro at historien handler om de ulike Tempoer i detalj, så må jeg skuffe. Historien handler om alle de utallige ansatte som gjennom 60 år har 
bidratt til historien om Tempo, og hva dette medførte. Om hvordan man sakte bygget opp merkevaren Tempo til å bli et av Norges største varemerke, om hvordan man internt fulgte de endringer som var i markedet. Om nye høyder og fall, om konflikter og det som skjedde internt mellom bedriftens vegger og tak.

Det betyr at jeg begynner på ny, en vårdag i år 2000. Jeg er atter i full fart gjennom bedriftens ulike avdelinger hvor jeg møter en ansatt med nesten 50 års fartstid hos Jonas Øglænd, senere Øglænd DBS.
Bedriften går nå inn i sin siste akt, 110 års med historie er i ferd med å gå inn i historien.
Han sier, Jan Erik, du er den siste til å fortelle historien, fortell historien om oss og hva vi fikk til i alle disse år, det må du love.

Jeg lovet og jeg har holdt dette løftet i over 20 år, og min siste akt er å forme historien en siste gang.

2018 Bilde redigert (2).JPG

Jan Erik Holmen

bottom of page