Ansatte | Minside 1

Ansatte, de som var og er Jonas Øglænd

1986 Grunnsyn for Jonas Øglænd a (1).jpg

1986 Grunnsyn for Jonas Øglænd a (3) – K

Inga Tveit, begynte i konfeksjonsfabrikken i 1920

M. O. Sleire begynte i sykkelfabrikken i 1916

1958_Alfred_Ommundsen_ansatt_hos_Jonas_Ø

Alfred Ommundsen var den niende som ble ansatt i sykkelfabrikken påsken 1908

Vi kan godt si at disse få utvalgte fra Jonas Øglænd sine første ansatte, har fått sin stafettpinne som handlet om å forme bedriften og de produkt som bedriften var kjent for.

Sammen med kolleger og ledelse la disse grunnstenen som omhandlet verdien den enkelte representerte og som bedriftens eiere forvaltet.

Denne stafettpinnen har når tiden var inne, blitt overlevert til nye generasjoner og slik har de ulike generasjoner formet og bidratt.

Ellen Øgreid begynte på lageret til konfeksjonsfabrikken i 1930.

I krigens mørkeste tid var Gustav Netland heldig.

Året er 1943 og han har fått arbeid i manufakturen hos Jonas Øglænd.

Æres den som æres bør, året er 1947 og bedriften har jubileumsfest. Ansatte som har bidratt og formet, skal få sin honnør.

Han vart til under jarnet,

arbeidsneven.

Under spaskaftet og øksa

vaks han full av trælar.

Som ein mur rundt dei

kjæraste han åtte

traustna arbeidsneven til

rundt reidskapen

i tolmod og tru.

Så god og trygg ein neve

å kjenna

veit mest berre

jarnet og øksa.

Margit Antonsen

Det blir feil å fremstille det daglige arbeid som bare trivelige dager, for slik var det ikke, spesielt ikke i bedriftens tidlige år.

Man arbeidet 56 timer i uken fra mandag til lørdagen, og ferie hadde man ikke. Men samtidig var de ansatte hos Jonas Øglænd heldige, man hadde en arbeidsgiver som hadde ett utrettelig fokus på de enkeltes ve og vel.

Man mente fra tidlig at ansatte som ikke trivdes i arbeid, trivdes heller ikke hjemme, og har man det utrivelig hjemma, så fikk man ofte det utrivelig på arbeidet.

Som ansatt hos Jonas Øglænd så var det lenge slik at man var bedre lønnet enn i andre tilsvarende yrker, og man hadde mye bedre arbeidsforhold, det være seg på sin egen arbeidsplass eller avdeling.

At grunnleggeren Jonas Øglænd i sine siste barneår og tidlige ungdomsår sprang i fjellene rundt i Noredalen utenfor Sandnes, for å passe sauer, og de gode øyeblikk dette ga, la grunnlaget for bedriftens utallige sommerturer for ansatte.

Fortsettelse kommer

Til forside i tekst og bilder

Ansatte, de som var og er Jonas Øglænd

Inga Tveit, begynte i konfeksjonsfabrikken i 1920

M. O. Sleire begynte i sykkelfabrikken i 1916

Alfred Ommundsen var den niende som ble ansatt i sykkelfabrikken påsken 1908

Vi kan godt si at disse få utvalgte fra Jonas Øglænd sine første ansatte, har fått sin stafettpinne som handlet om å forme bedriften og de produkt som bedriften var kjent for.

Sammen med kolleger og ledelse la disse grunnstenen som omhandlet verdien den enkelte representerte og som bedriftens eiere forvaltet.

Denne stafettpinnen har når tiden var inne, blitt overlevert til nye generasjoner og slik har de ulike generasjoner formet og bidratt.

Ellen Øgreid begynte på lageret til konfeksjonsfabrikken i 1930.

I krigens mørkeste tid var Gustav Netland heldig.

Året er 1943 og han har fått arbeid i manufakturen hos Jonas Øglænd.

Æres den som æres bør, året er 1947 og bedriften har jubileumsfest. Ansatte som har bidratt og formet, skal få sin honnør.

Han vart til under jarnet,

arbeidsneven.

Under spaskaftet og øksa

vaks han full av trælar.

Som ein mur rundt dei

kjæraste han åtte

traustna arbeidsneven til

rundt reidskapen

i tolmod og tru.

​

Så god og trygg ein neve

å kjenna

veit mest berre

jarnet og øksa.

​

Margit Antonsen

​

Det blir feil å fremstille det daglige arbeid som bare trivelige dager, for slik var det ikke, spesielt ikke i bedriftens tidlige år.

Man arbeidet 56 timer i uken fra mandag til lørdagen, og ferie hadde man ikke. Men samtidig var de ansatte hos Jonas Øglænd heldige, man hadde en arbeidsgiver som hadde ett utrettelig fokus på de enkeltes ve og vel.

Man mente fra tidlig at ansatte som ikke trivdes i arbeid, trivdes heller ikke hjemme, og har man det utrivelig hjemma, så fikk man ofte det utrivelig på arbeidet.

Som ansatt hos Jonas Øglænd så var det lenge slik at man var bedre lønnet enn i andre tilsvarende yrker, og man hadde mye bedre arbeidsforhold, det være seg på sin egen arbeidsplass eller avdeling.

At grunnleggeren Jonas Øglænd i sine siste barneår og tidlige ungdomsår sprang i fjellene rundt i Noredalen utenfor Sandnes, for å passe sauer, og de gode øyeblikk dette ga, la grunnlaget for bedriftens utallige sommerturer for ansatte.

Fortsettelse kommer