God jul

28. november 2019

Jan Erik Holmen

Jonas Øglænd har alltid ønsket mange god jul, de gjorde det i 134 år, og setter du godviljen til, så gjør de det enda, på det 153. året, gjennom en stadig publisering av ulike bilder og dokumenter lagt ut på ulike sosiale medier.

I den første tiden var man heller forsiktig med å si God jul, helst via vindusutstillinger hvor man jazzet opp utstillingen med noen ski, ett akebrett og kanskje en lapp med pen håndskrift, God Jul..

Og sykkelen var som den i annonsen, sort som bare det.

Så er det jo slik at man hos Jonas Øglænd sa ofte God Jul, til ansatte, kunder og andre som hadde ett æren til Jonas Øglænd, og man fikk alltid ett godt smil med på kjøpet. Forholdet mellom Jonas Øglænd og sine forhandlere var ofte mer enn ett leverandør-kunde forhold, i julebrevet fra selger, fabrikkeier eller andre, så var det ofte lagt til tekst om hvordan det gikk med dattera til butikkeieren, hun som skulle studere, eller som kanskje var syk.

Etter som årene gikk ble det mer og mer God Jul, ikke for at man hadde ett behov for å si det mange ganger, men for at det ble så mange som sa God Jul. Det holdt ikke lengre med sort eller rød tekst på ett hvitt ark med en signatur under. Det holdt heller ikke med vindusutstillinger eller annonser i sort hvitt.

Det kom mye godt i 50 årene, Wild West kolleksjonen fra Jonas Øglænd og Elvis prydet forsidene, i sort hvitt.

Noe annet godt var julen som nå kom i farger, riktig nok en forsiktig overgang, det holdt med røde nisseluer og burgunder bukser og jakker, tilfeldig ? 

Neppe, Tempo mopeder og motorsykler kom i burgunder.

Så kom 60 årene, det var som om noen hadde vridd på en bryter, med et gikk den "mørke" julen over i farger. Mopedene og syklene i burgunder ble kastet ut vinduet, og ble erstattet av masse rødt og blått, og jo blankere det var, jo bedre.  

Hva kan man si om 70 årene hos Jonas Øglænd og julen, jo da kan man si at sykkelen, mopeden og motorsykkelen Tempo sa takk for følget og gikk sin vei i farger som lilla, gult og oransje, det var hippitid.

Og julen ble mer og mer kommersiell, man sloss om oppmerksomheten og kundens lommebok.

Vi kom til 80 årene, det var bånn gass i forretningsområdene Cubus, Pioner og sykkelen. Julen ble en gedigen inntektskilde og en viktig aktivitet i forhold til inntjening. Og God Jul var ikke glemt, nå kom både den og reklamen for fult, helt inn og under juletreet.

Hvem har sagt at nissen alltid er en middelaldrende mann med stor mage og måneder uten skjeggklipp.

Nissen kan jo og være en dame i beste alder, hvor jakke og vid bukse er skiftet ut med tettsittende drakt, hvor slitte reinsdyr er skiftet ut med en DBS sykkel, som selvfølgelig er i rødt.

Vi er i 90 årene og julen er blitt noe "helt annet"...

Hysj, julen kommer, og kanskje nissen og, i ny drakt...

Så til alle som vil ha, God Jul til deg.

Jan Erik Holmen