top of page
Jonas Øglænd as
Jenta jeg ikke kunne glemme
Tekst er så langt som jeg husker historien.
Bilder er fra eget Jonas Øglænd arkiv og er beskyttet av opphavsretten til tegner.
Jan Erik Holmen 17. april 2019
I alle år har Jonas Øglænd knyttet sin historie til dagens sykler, design og produksjon.
Historien er brukt som en unik dokumentasjon på at var det noe Jonas Øglænd kunne, så var det nettopp det å kunne designe og produsere sykler.
Over disse årene har utstillingene vært mange og spredd over vårt langstrakte land. Man kan godt si at på flere av disse utstillingene møtte historien fremtiden, og da er det ofte sånn at syklene som representerer historien vekker uforglemmelige minner, og mange av disse er av den gode, sånn som denne.
Vi er i 1990 årene og en utstilling skal bygges opp. Dekoratørene gjør sin jobb, bilder og plakater henges opp og sammen formidler de DBS sykkelens fortreffeligheter.
En eldre mann, han kunne være mellom 80 og 90 år gammel, beveger seg sakte mellom nye og eldre sykler. Han stanser ved en sort herresykkel utlånt fra Jonas Øglænd bedrifts-museum, en sykkel fra krigsårene 1940-45. Våre blikk møtes og han spør om hvor gammel sykkelen er.
Han følger opp med å fortelle om "sin" sykkel, en sykkel som kunne være fra rundt 1910-20. Fortellingen om sin sykkel er en historie som egentlig handler om noe helt annet.
Vi er ett stykke ut i 1920 årene, familien bodde i Bergen, og hadde familie utenfor Skien. Det var her de reiste så mange somrer som han kunne huske. Mye på grunn av at de hadde dårlig råd, samtidig som at plassen var en uforglemmelig og god tid for hele familien, mest for barna.
Somrene var for gutten slike som vi alle ønsker, lek og bading med venner, mens milde vinder og sol styrer dagen.
Det var i en slik sommer han møtte jenta, hun var den peneste og flotteste han hadde sett. Hele sommeren var de sammen, og hver dag ble ett minne som ble godt gjemt.
Men en sommer varer ikke evig, kveldene kom tidligere og umiskjennelige trekk ga bud om at sommeren var på hell og en ny tid sto foran.
Vel hjemme og skoledagen var den som preget dagene i høsten og vinterens lune. Men jenta kunne han ikke glemme. Han tenkte på henne titt og ofte og ventetiden var lang til neste sommer. Sommeren kom og igjen bar turen ned til Skien og familien der. Igjen fikk han en sommer med den flotteste og fineste jenta, igjen ble det bading i skjærgården og turer på kjente stier. Og igjen og like sikkert som sist, så gikk sommeren mot sin slutt dette året.
Høst og vinter kom, og det gjorde og gleden over igjen å få lov til å treffe jenta kommende sommer.
Men denne gang måtte mor og far si at de hadde så lite penger at denne sommeren måtte de være hjemme.
Han ble fortvilt og så lei som han kunne bli. Han tenkte og tenkte på å finne en løsning, han måtte jo til sin familie i Skien, for jenta ville han treffe.
Han hadde ikke egne penger og kom frem til den eneste løsningen han kunne finne, han ville sykle til Skien.
_%E2%80%93_Kopi_.jpg)
Han la sin plan frem for sin mor og far, og sa at han kunne bruke bestefar sin sykkel, at han kunne ligge under åpen himmel eller der hvor han kunne finne ly for natten. Han var dessuten blitt så stor at han kunne klare seg selv. Etter en tid og mange ord, så fikk han lov og reiseruten ble lagt.
Gamle kart ble lånt, studert og ruten lagt. Planen ble å sykle fra Bergen og over fjellet og ned til Telemark og videre til Skien og familien, og jenta.
På veien møtte han mye storslått natur.
Man skulle tro det var en lang og strevsom tur, men slik oppfattet ikke han turen over fjellet.
Selvfølgelig kunne bakkene være både bratte og lange, men stort sett hele tiden hadde han jenta i tankene, gleden over å få komme frem og endelig få møte henne drev han videre.
Til tider kunne nedoverbakkene være en utfordring for sykkelens bremser som lett gikk varme. Bremsen foran besto av en liten gummikloss som ble presset ned på dekket, denne bremsen var ikke store nytten i nedoverbakkene han møtte, så han måtte sette sin lit til bakbremsen. Bremset han for lenge med denne, så kunne oljen i navet "koke" og bremseeffekten ble redusert.
Løsningen ble å binde fast til sykkelen ei gren av et Bjørketre, som ble hengende etter sykkelen og bremset på farten.
Omsider var han fremme hos familien i Skien.
Den eldre mannen forteller videre at de også denne sommeren var sammen og det skulle bli flere somrer.
Han syklet to ganger fra Bergen til Skien for å treffe jenta og begge turene gikk like greit.Videre forteller han at de senere ble gift og bosatte seg i Bergen.
Jeg ble jo veldig imponert over hva han hadde gjort for å treffe sin store kjærlighet, noe jeg sa tydelig.
Hvor han svarte, vet du hva, hun er med meg i dag, her i utstillingen.
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
bottom of page