Jonas Øglænd

Om du skulle være i Sandnes og ønsker å se hvor grunnleggeren Jonas Øglænd er født og vokste opp, så må du kjøre ut fra Sandnes mot øst og retning Høle.

På veien passerer du Hana og senere Sviland, kort etter kommer man til den store og dype dalen Noredalen.

I dag som den gang på 1840 tallet, var dalen preget av jordbruk med den forskjell at den gang var flere av gårdene preget av lite dyrkbar innmark, og store områder som utmark. Dette ga gården små inntekter, noe som medførte at man brukte mye tid og tungt arbeide i å gjøre utmark om til dyrkbar innmark.

Den gangen ble dette arbeidet beskrevet som å auka lende, derfor fikk og en av disse gårdene navnet Auklend, hvor Jonas Øglænd ble født og derav navnet Øglænd.

Gården Auklend hvor Jonas Øglænd ble født.

Jeg er et avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. Det er lett.

GGGGg

Jonas Øglænd ble født 18. januar 1847 og var den yngste av 10 søsken. Som den yngste og lett til bens, så fikk han kallenavnet askeladden. Men dette skulle ikke fri han fra gårdsarbeidet, på gården ble det arbeidet fra tidlig morgen til sene kvelden, og arbeidet var hardt.

Siden Jonas var lett til bens, så måtte han og passe sauene som gikk i fjellene rundt i området, for den gang var det ulv i fjellene. Dette arbeidet til fjells i vakker natur skulle prege Jonas i alle år. På sine senere år og om anledningen var til stede, så bar det avgårde og opp i fjellene.

 

Når Jonas nærmet seg konfirmasjonsalderen, så måtte og ville han som sine brødre, søke mot byen og arbeid der. Først var han i Sandnes hos sine brødre som drev forretning, her gikk han i lære i forretningsdrift, lærte å betjene kunder og kunsten å prute og forhandle, dette på en ordentlig måte.

Senere gikk veien videre til Stavanger hvor han gikk i lære på et av byens store handelshus.

Her er Jonas på vei til Sandnes, formgitt i jubileums -filmen til Ivo Caprino i 1968, Jonas Øglænd 100 år.

Jonas nærmer seg nå 19 års alderen og tiden er inne for å realisere sine drømmer, en egen bedrift og ei krambu. Den gang måtte man være myndig 21 år for å få handelborgerskap, så i 1866 åpner han sin krambu og driver i sin søsters nav.

Den gang i 1866 var Sandnes et mindre tettsted hvor sentrum lå mye lengre nord i forhold til dagens sentrum og helt ved sjøkanten.

Akvarell av Mons Gabriel Monsen som viser Sandnes i slutten

av 1850 årene, viser Sandnes fra sør mot nord.

Tegning av slik man ser for seg krambua.

Tegning fra jubileumsboka 1968.

To år etter oppstarten i 1866 tar han ett skritt videre, han blir myndig i 1868 og samme år 18. april stifter han bedriften Jonas Øglænd.

I årene rett etter at Jonas åpnet sin krambu, så foregikk det en dra kamp mellom næringsdrivende om hvor det kommende sentrum i Sandnes skulle bli etablert. Flere gikk for området Skeiane som lå et stykke lengre sør for innerste bukt i fjorden.

Jonas mente noe annet, han trodde at eksisterende og kommende ferdselsårer som bandt høylandet i øst mot lavlandet i vest, og Jæren i sør mot byene Sandnes og Stavanger i nord, ville krysse hverandre og at dette krysset ville bli det nye sentrum og mye nærmere Gandsfjorden.

Jonas fikk mye kritikk for disse uttalelsene og flere mente at de var så riv ruskende feil, at man stilte spørsmål ved hans forstand.Men Jonas ga seg ikke, han var urokkelig i troen på denne fremtid og i 1872 kjøpte han en tomt i dette krysset for kroner 880.-

I 1874 tok han i bruk sin nye krambu som nå hadde blitt større og med bakrom for han og hans familie, og som lå i nevnte kryss som senere gikk under navnet Krossen. 

Fra utstilling i Øglænd museet, slik man så for seg 

interiøret i krambua til Jonas. Disken vi ser i bildet er

den originale fra den gang.

Slik man så for seg krambua i Krossen, i jubileumsboka til Jonas Øglænd 1943.

Tegning av Kåre Orvin.

I disse årene fra 1868 til første del av 1880 årene, så er de preget av at Jonas stadig må utvide sitt varesortiment. Kundegrunnlaget hans strekker seg fra helt sør på Jæren og i en bue mot øst, mot Bjerkreim og videre Gjesdal og Høle.

Varespekteret er alt av hva man kan tenke seg til hus og hjem, og ikke minst hva man kan kan tenke seg innen salg til gårdbrukere, og hva de måtte og selge. Jonas dro her store fordeler av å komme fra en gård, han visste så inderlig hva det lå av arbeid i det å drive en gård. På sett og vis snakket han bøndenes "språk"

Dette gjorde han godt likt og denne relasjon brukte han mye tid på å pleie. Han møtte bønder på ulike serveringssteder, ute på gårdene og ikke minst inne i krambua hvor han satte av tid til den gode drøsen. Samtidig var det like viktig for Jonas som hva konkurrentene gjorde, som hva de ikke gjorde. Ofte kunne han dra bøndene i møte, bønder som var på vei til Sandnes eller Stavanger for å selge sin last av jordbruksvarer.

Jonas kunne da tilby å kjøpe hele lasten, da fikk han den billigere og bonden ble kvitt varene sine hurtig og slapp den lange turen og dagen i Sandnes eller Stavanger. 

Jonas Øglænd en gang på 1870 tallet.

Foto, ukjent

Jonas Øglænd og hans hustru Maren med to av deres

barn, Jakob til venstre og Ingeborg til høyre. Bildet er fra rundt 1874.

Foto, ukjent

I denne tid kan vi samtidig ta med oss familien. Jonas Øglænd giftet seg i 1869 med Maren Hogstad og sammen fikk de tre sønner og tre døtre, hvor en gutt og en datter gikk bort i tidlig alder.

Det er de to gjenlevende sønnene som senere skal ta bedriften inn i en ny retning og innen nye forretningsområder. 

Jakob i sine gutteår.

Lars Øglænd i sine gutteår

Jakob, han er den eldste av brødrene og ble født 15. mars 1871. Tidlig var han å se i sin fars butikk og etter som han vokste til, så fikk han ulike arbeidsoppgaver i butikken.

I forhold til forretningsdrift, så var Jakob den typiske forretningsmann. Prisproblematikk, innkjøp og kalkyler, forretningsavtaler og annet som hører til ble hans område, et arbeidsinnhold han trivdes med og som han skulle fungere i frem til hans siste tid i bedriften.

Lars ble født 28. juli 1880 og man kan si at han var den "rake motsetningen" Han hadde en genuin interesse for mekanikk og viste dette i tidlig alder. Det meste av innretninger som hadde skruer og bevegelige deler måtte studeres, demonteres og monteres. Produksjon ble hans optimale arena og senere sammen med andre menneskelig resurser i bedriften, så forbedret han maskiner og produksjonslinjer. Denne arene skulle på lik linje som sin eldre bror, følge han til hans siste tid i bedriften.

Disse ulikhetene sammen med den resurs som deres far hadde opparbeidet i mange år, skulle sammen bli store krefter som var til ubeskrivelig nytte for bedriften.

Bedriften er i disse årene i ferd meg å gå fra ei krambu til landhandel, større vareutvalg i større mengder krever sitt, tiden var inne for å atter utvide arealet.

I 1885 utvides den eksisterende butikken med en ekstra etasje, denne etasjen blir forbeholdt som en boenhet, og de frigjorte lokalene ned innlemmes i butikken. I tiden frem til dette år gjøres driften mer forutsigbar, han innfører faste priser og disse er tilpasset års-hjulet med hensyn til sesong og annet. Pruting og bytting blir påfølgende faset ut.

Forretningsgården mellom 1885 og 1890.

Tegning av Kåre Orvin 1942

Fortsettelse kommer