Jan Levang
_JPG.jpg)
Foto og tekst, Jan Erik Holmen
Årene går og da kan det jo være greit med noen tilbakeblikk, i dette tilfelle hjemme hos Jan Levang, mangeårig medlem i
Tempoklubben, medstifter av Tempoklubbben i Sandnes og fremfor alt, flere år bak seg hos Jonas Øglænd i Sandnes.
Jan gikk bort sommeren 2011 og Tempotreffet i Dalen ble det siste treffet for Jan, her fikk vi og mest Jan, vist frem hans siste prosjekt Tempo Invalide.
Hans verksted, oppholdsrom og møtelokale for så mange over så mange år bør få sin oppmerksomhet. Vi er nå ikke lange stykket vest for Sandnes mot kysten, på Sele. Her på familiens 3 mål store tomt hadde han massevis av plass å boltre seg på, hvor en del av bebyggelsen var viet hans verksted m.m.
Verkstedet kunne være ca 35 kvm hvor ene langveggen, hyller og skuffer var viet alt man kan tenke seg av verktøy, for Tempo og det meste av andre kjøretøy.
Andre langvegg besto stort sett av ''alt og ymse''. Deler, radio, bøker, skuffer, anretningsbord, gjestestol og mye mye mer. Endeveggen var "kontordelen" med en mindre, kanskje en veldig liten kontorpult, bøker, delelister, kort, skuffer og mye mye mer.
I midten av rommet var benken tilpasset Tempoer på to eller tre hjul, med et mykt teppe som underlag, ikke for å beskytte benken, men Tempoen.
Her manglet det ikke verktøy, heller ikke andre nødvendigheter
Jan må ringe en av sine kontakter, fra sitt kontor.
Når man kom inn i verkstedet første gang, så kunne man fort bli overveldet av mengden av verktøy, deler og mye annet fra
en tidligere tid.
Førstegangs besøkene som ble overveldet måtte bruke tid for å ta til seg hva som vegger og tak var dekket av, ofte holdt det ikke med et besøk, man måtte ha mange besøk for å rekke over. Tror jeg for min egen del som har vanket der over mange år, ble stadig overrasket over hva som kunne dukke opp av gjenstander. Hvor mange Tempoer som er skrudd opp, reparert og gått over vet jeg ikke, men mange er de. Ofte mens vi var der sammen, så kunne telefonen ringe hvor en entusiast trengte hjelp eller en del. Jan rett bort til sideveggen og hånda søkte mot en hylle overfylt av deler, inn i mellom kunne Jan trekke frem akkurat den delen som personen i telefonen trengte.
Manglet han en del, så laget han en ny.
Jan hadde jo fartstid hos Jonas Øglænd hvor han hadde sin arbeidsplass på flere avdelinger, man han klarte ikke å finne seg til rette. Så fikk han plass på motorverkstedet og det var rette plassen for Jan, han stortrivdes og ble der i flere år.
Når Jan 40-50 år senere var på sitt eget verksted, så dro han fordel av ikke bare å ha vært på verkstedet hos Jonas Øglænd, men og fra de
andre avdelingene.
Når han eksempelvis til en Tempo skulle ha like fjærer som originalen, lik i lengde og form, så husket Jan hvordan man produserte disse den gang hos Jonas Øglænd. Da "kopierte" han verktøyet fra maskinen den gang og kunne dermed lage nye like fjærer.
Her har Jan kopiert verktøyet den gang som produserte fjærer for seter.
Når man restaurerer så er det viktig med hjelpere, Jan hadde mange av disse. Jan hadde hjulpet flere som trengte hjelp, og derfor var det og mange som gjerne stilte opp.
Med min Tempo måtte Jan ha besøk av en som er spesialist på det elektriske, timene gikk og Jan fulgte nøye med, for å lære og huske.
Lang tid etter og når Tempoen var ferdig, så fungerte alt det elektriske som ønsket. Så var det dette med besøkene, mange har vært der i forbindelse med eget arbeid, noen i forbindelse med Tempo, og noen for å hjelpe til. Jan var her opptatt av å hjelpe hverandre når det var behov for dette, og passet vel på å ha døren åpen. Jeg tror mange av de besøkende satte pris på "enkelheten" og varmen. En krakk med et papirstykke til duk, hjemmelagde kaker og kokekaffe var mer enn nok. Da kunne vi sitte i lange stunder å snakke om så mangt å mye.
I slike pauser var det og tid for historie, her delta Jan velvillig ut sin tid fra Jonas Øglænd, om hvordan motorverkstedet var bygget opp og organisert, om maskinen som limte bremsebånd og herding av deler.
Thorbjørn fra Kjell Berg as er innom å hjelper til.
Morten Lura i forgrunnen som er spesialist på kobling av det elektriske, hjelper til.
Å få være alene hos Jan var ikke en selvfølge, ofte kom det gamle kjente innom, som skulle drøse og se. Da er tema så mangt og mye, ofte brukt setning er "husker du".
Om man hadde sans for god kaffe og kaker, så var juletiden den beste tiden å besøke, for da vanket det hjemmebakst med påfølgende mindre jobbing og mer drøs.
Var du der om sommeren, så kunne den tre mål store tomten by på det meste av bær og frukt. Og på veien ut etter besøket, så måtte du pent følge Jan for at du skulle få med deg en blomsterbukett i nyplukket eller tørket utgave.
Tid for en aldri så liten pause, her Jan foran en liten del av hagen.