Jonas Øglænd as

Hjemme hos

Øyvind  og   Nina   Stangeland

Det er på en av disse typiske vinterkveldene med kald vind fra alle retninger på Jæren, at jeg tar turen opp til Øyvind og Nina Stangeland som bor like utenfor sentrum av Sandnes.

Ringeklokken har knapt sluttet å summe da en sidedør til garasjen går opp og et smilende ansikt dukker frem. Øyvind hilser og ønsker meg inn i ekteparets garasje.

Å beskrive dette som en garasje vil bli feil, for den er så mye mer enn det vi forbinder med en garasje. Greit nok at det er avsatt plass til Nina sin bil, men utenom dette er det så mye mer.

Et av "garasjens"  hjørner er avsatt til en innholdsrik verktøybenk, og foran denne en løftebukk for eksempelvis Tempoer.

Ikke mangel på ryddighet her. 

Vegger er prydet med flere gjenstander fra Jonas Øglænd, og fra svunne tider. Er man på besøk, så blir det vanskelig å sitte stille. Man må rundt å se og lete, og stadig dukker det opp noe som kan få alle til å nikke gjenkjennende. 

Hyller med primuser i ulike varianter og utførelser.

Det handler ikke bare om Tempo, men også om DBS og bedriften Jonas Øglænd.

Vi setter oss i sittegruppen i hjørnet, kaffen er ferdig og pepperkakene er på bordet. Drøsen går og Nina kommer inn og setter seg. Vi begynner med der det hele startet, en dag ute på Soma utenfor Sandnes, Tempoklubben har sitt 15. års jubileum, året er da 2005.

Nina forteller videre at dette var den første kontakten med Tempo og med miljøet. De likte det de så av Tempoer og folkene, så dette ga mersmak. I tiden etter begynte Tempoene og komme inn i hus, og samtidig med dette fikk de familieforøkelse som krevde sitt, så de måtte nesten innse at de ikke hadde tid til verken Tempoer eller miljøet. Men helt stopp var det ikke, en tid senere fra en onkel i nord ble det fraktet ned med båt en Tempo Transporter, hvor målet var å få denne restaurert opp og klar for bruk. 

Så en dag for ca fem år siden kom telefonen og tilbudet om å bytte Transporteren med en som var ferdig og klar for bruk. 

 

Nina og Øyvind i godstolene i "garasjen"

Avgjørelsen om å bytte denne ble vanskelig, for den hadde jo tilhørt et nært familiemedlem, så denne måtte kontaktes, og råd fra Ninas far ble og viktig.

Det flotte var at de mente at det viktigste var at de fikk en Tempo som var klar til bruk, og så ble gjort.

Men så er det slik at Nina og Øyvind har flere Tempoer og Nina har sin, en Handy 090. Nina trives på sin Tempo og hun trives i miljøet. Hun deltar på ulike treff og om anledningen tilsier, så kjører hun gjerne både langt og lenge for å delta. Det har blitt langtur til treff til både Lista og Sprangereid.

Med sin lilla Tempo og sin måte å være på, så er Nina et friskt pust på ulike Tempo aktiviteter.

Videre sier Nina at hun ser flere og flere damer som har fått og andre som skal få sin Tempo, noe hun setter stor pris på. Skal man få flere damer med, så må det kanskje og utøves ett viss press.

Hun registrerer at i Tempomiljøet er det mye snakk om originalitet på de ulike Tempoer, det diskuteres detaljer og hvordan det en gang var. Nina lar dette gå forbi og har en avslappet holding til både farge og eventuelt tilbehør. Derfor valgte hun og å gjøre sin Tempo til slik hun ville ha denne. Derfor og lakkert lilla og får med seg på kjøpet et lite stikk til andre.

Viktig er det og at miljøet gir rom for at andre kan forme sin Tempo slik de ønsker, og Nina har alltid blitt godt mottatt med sin Tempo.

Øyvind Stangeland, god som en vårvind og en Tempo entusiast. Med sin "garasje" har han og sikkert og Nina formet et treffsted og alle er velkomne. Her tilbringer Øyvind mye av sin ledige tid, ofte for å hjelpe andre. I første omgang vurderte han å bli med på andre lokasjoner, men vurderingen tilsa noe annet. De har små barn og dette forplikter. Dermed ble garasjen som er både romslig og trivelig "bygget om" til det man opplever i dag.

Mye av den ledige tiden går med til reparasjoner av ulike Tempoer. Det begynte forsiktig og så økte det på med henvendelser fra ulike som trengte hjelp. At han i utgangspunktet har teknisk forståelse og erfaring, har gjort det lettere å utføre ulike reparasjoner.

For Øyvind er det viktige å få Tempoer ut på veien, til stor glede for både eier og andre.

Oppdragene han får fra ulike Tempo eiere går fra ordinære serviser til større reparasjoner og restaureringer.

Motorreparasjoner og elektrisk som ofte kan være en utfordring for flere av oss, tar han også. Skulle han lure på noe, så er ikke resursene langt unna, som han sier, det er derfor vi har miljøet, for å hjelpe hverandre.

Alle Tempoer som blir reparert blir det tatt et bilde av, og bildet får sin plass på veggen. 

En Tempo Corvette 380 er ferdig reparert.

Med bildet over, hvor Øyvind er i ferd med å montere på motordekselet, så er det verdt å nevne.

Et lite steinkast unna bodde Øivind Øglænd, en bauta innen Jonas Øglænd, DBS og Tempo. Det var han og en kollega hos Jonas Øglænd som formet motordekselet som nå monteres på.

Øivind Øglænd har vært hos Øyvind og delt mange minner fra en svunnen tid. Og vår mann Øyvind har hjulpet sin nabo med sitt.

Et hjørne er avsatt til den gode drøsen.

Så er det slik at noen ganger har man ledige tid, tid hvor man kan gjøre noe helt annet. Øivind liker å bruke denne ledige tiden til å gi ulike Tempodeler et nytt liv, dog i en annen sammenheng..

Her gjelder det bare å bruke kreativiteten og finne de riktige løsningene for gjenbruk. Når du er hos Øivind og Nina, i "garasjen" så vil man se flere Tempo gjenstander som har har oppnådd dette.

Helt greit med gjenbruk, koselig er det og.

Det går mot kveld og besøket hos Nina og Øyvind går mot slutten. Jeg takker de begge for å ha fått lov til å dele litt tid om smått og stort.

Døren slår igjen bak meg og jeg hutrer meg avgårde til bilen, den kalde noravinden biter, men kaffi og noe attåt varmer og det samme gjør besøket hos entusiastene.

Jeg kan trygt anbefale å ta turen opp til Øyvind og Nina, enten om du skal ha noe utført på din Tempo, eller om du har en Tempo og vil bli med i A-gjengen. 

Tekst og bilder.

Jan Erik Holmen