Jonas Øglænd as
Øglænd-monumentet
Jan Erik Holmen
Kilde, eget Jonas Øglænd arkiv
I de siste årene har Ruten til stor glede for oss alle, fått en etterlengtet oppgradering. For de av oss som er større brukere av sentrum, så har det vært spennende å følge arbeidet nesten fra dag til dag.
Bildet er tatt i november 2019
Så er det slik at i det nordre området av ruten, har det en tid stått et monument som har vært omkranset av betongblokker og byggegjerder, og ventet på en etterlengtet oppgradering av området rundt monumentet.
På sensommeren 2021 er området ferdig opparbeidet og har vel aldri sett penere ut, all honnør til de som har bestemt og de som har utført.
Så kan man jo stille spørsmålet, hva er historien bak monumentet og ikke minst, skulpturen.
De fleste av oss haster ofte forbi og ofrer kanskje ikke de store tankene til monumentet og skulpturen. De fleste tror at skulpturen forestiller en ansatt fra sykkelfabrikken som har et sykkelhjul på skuldrene, noe det ikke er.
Siden monumentet var tenkt å være en hyllest til de i familien Øglænd og ansatte, som hadde bidratt til å forme bedriften Jonas Øglænd fra krambu til et konsern, så kan vi godt gjøre opp en status for bedriften.
Vi tar utgangspunkt i året 1960 som er riktig i forhold til monumentet.
Jonas Øglænd har rundt 1400 ansatte og man omsetter for 1,5 milliarder kroner (2020 verdi)
Bedriften står bak noen av de største merkevarene i Norge og Skandinavia, og opererer i flere av landene i Europa. Man er den største produsenten av sykler, mopeder og motorsykler i Norge. Konfeksjonsfabrikken er blant de største i Europa, og samtlige forretningsområder er i vekst og fremtiden er lys.
En slik størrelse av bedriften skapte mye aktiviteter med mengder av besøk fra både innland og utland, Sandnes ble til de grader satt på kartet.
Dette ble lagt merke til, ikke bare blant de som bodde i kommunen, men og i byens ledelse. Over år hadde Jonas Øglænd ikke bare vært den største arbeidsgiver, men og en viktig brikke i kommunens skatteinntekter og sto for ca 25% av kommunens skatteinntekter, og dette bringer oss videre til selve oppstarten for monumentet.
Historien starter med Andreas J. Båstøl som var ordfører i Sandnes på slutten av 1950 tallet. Det var han som ivret for å få reist et monument over bedriften Jonas Øglænd, de tre grunnleggerne Jonas Øglænd og hans to sønner Jakob J. og Lars Øglænd, samt ansatte.
Tidligere ordfører A. J. Båstøl
Foto, fra Sandnes kommune
Det forstås slik at A. J Båstøl engasjement for monumentet ble tatt godt imot internt i kommunens administrasjon. Til å forme monumentet valgte man kunstner Ottar Espeland og man fikk en dialog som gikk mellom han og A. J Båstøl, men kun frem til en gitt status i prosjektet.
Når tidspunktet var riktig, så var det et ønske fra A. J Båstøl at han skulle trekke seg ut og ny resurs skulle ta over. Han ivret for at det var fungerende rådmann Herman Hagen som skulle ta over prosjektet og lede dette frem til monumentet var reist.
Når man i ettertid går gjennom ulike dokumenter, og ikke minst kunstnerens beskrivelse av samarbeidet med Sandnes kommune, så kunne man ikke funnet en bedre samarbeidspartner enn Herman Hagen.
Tidligere rådmann Herman Hagen
I første del og også senere i utformingen av monumentet, så var samarbeidet mellom billedhuggeren og Herman Hagen det aller beste. Herman hadde tydeligvis satt seg inn i bedriftens historie og i prosessen hadde han flere viktige bidrag og ble av kunstneren betegnes som særdeles dyktig.
I et intervju om samarbeidet, sa billedhuggeren om Herman Hagen,
''rådmannen er ikke så lite av en kunstner selv, vi hadde mange konferanser før det endelige bildet av monumentet festet seg''
Kort tid etter ble det fra billedhuggeren levert tegninger og prisoverslag over monumentet, som senere ble godkjent av formannskapet og bystyret.
Så gjør vi et hopp frem til i dag og legger ferden til Vitenfabrikken i Sandnes, som både lagrer og forvalter mye av historien til Sandnes, og Jonas Øglænd. Kan vi finne noen spor etter monumentet og kunstneren i de dyptliggende magasin bland tusenvis av gjenstander.
Der finner vi flere byster på sokkel, over grunnleggeren Jonas Øglænd og hans to sønner Jakob og Lars Øglænd. Disse er formet av billedhuggeren Ottar Espeland. Disse ble plassert ut i fellesområder i sykkel og konfeksjonsfabrikken.
Her en av bystene som viser Jakob J Øglænd, formet av Ottar Espeland.
Men vi leter videre, kan vi finne noe som er i direkte forbindelse med monumentet.
Det er jo slik at når Vitenfabrikken mottar ulike objekt fra givere, så er det en omfattende prosess som skal gjennomgås før objektet får sitt plass i magasinet. Første del i prosessen er selve mottaksrommet. Her blir gjenstanden nøye studert og alle opplysninger lagt inn i et nasjonalt register, sammen med foto av objektet. Blant mengder av ulike gjenstander som er klar for registrering, så drar jeg kjensel på deler av en figur. Foran meg delvis skjult står selve skulpturen, Gutten med hjulet.
Her et tidligere arkivbilde fra Jonas Øglænd bedriftsmuseum. Fra en heller vanskelig lagersituasjon, så tok Jærmuseet over ansvaret og man gikk inn i en ny tid for ulike objekt fra Jonas Øglænd.
Skulpturen blir overført til Vitenfabrikkens registreringsrom. Her blir skulpturen registrert i et omfattende dokument som beskriver skulpturen.
Her er skulpturen tatt ut av registreringsrommet for å bli tatt bilde av. Å se og studere denne på nært hold gir en stor respekt for kunstneren. Den er utrolig detaljrik, å ha denne så nærme er rett og slett spennende.
Nå tar vi turen tilbake i tid og er nå tidlig i året 1964, og det er bare måneder til planlagt avduking.
Spørsmålet nå er hvor man i Sandnes skulle plassere monumentet i. Man diskuterer flere områder og man bli ikke helt enig, skjønt at noen plasser har pekt seg ut som aktuelle steder.
Det er nå man ber Jonas Øglænd om hjelp, og det er slett ikke lite man ber om. Kommunen og kunstneren ønsker at Jonas Øglænd skal ut fra skisser og skulpturen nevnt ovenfor, forme en modell i full skala, altså skulptur og sokkel.
Jonas Øglænd takker for forespørselen og snur seg mot sine ulike kapasiteter på ulike forretningsområder og spør, hvem har kompetanse og styrke til å forme en slik massiv skulptur.
Det finnes bare en avdeling som innehar denne kompetanse, og som har kapasiteter som kan innfri, det er firmaets dekorasjonsavdelingen og deres ansatte.
Leder for avdelingen er Rasmus Rasmussen som med sin kunstners sjel takket ja til utfordringen og lede arbeidet videre.
Men han kunne ikke klare dette alene, han var nødt til å ha med seg en kapasitet som kunne bistå, forme og dra formgivningen i en riktig retning. Denne styrken fant man i sin egen avdeling, en nyansatt David Raugstad som over årene skulle bli en kapasitet innenfor formgivning av ulike utstillinger på ulike arena. I tillegg hadde han og en kunstners sjel, han var ung og fremoverlent, dermed ble han den det naturlige valget.
Rasmus Rasmussen, leder for dekorasjons-avdelingen hos
Jonas Øglænd.
David Raugstad, over årene en høyt respektert dekoratør
Men disse to var ikke alene om arbeidet, med seg hadde de Lars Øglænd og klubbformannen Gjerdevik.
På en ledig plass i ett av fabrikkens lokaler gikk disse to løs på oppgaven. Det presiseres at de skulle ikke lage en kopi av skulpturen, men en ''skisse'' av skulpturen.
Man bygget opp et ''skjelett'' av ulik listeverk, netting og strie som deretter ble påført masse. Den ble dimensjonert i full skala og var inklusiv selve sokkelen den sto på.
Uten tvil har disse to ''skulptørene'' vart under et tidspress, i form av at man stadig fikk meldinger om at kommunen og kunstneren så på ulike områder for plassering av monumentet, og at man nærmet seg en endelig plassering. Man ble ferdig innen tidsfristen og var klar for overlevering, noe som medførte at man så seg nødt til å koble inn brannvesenet i Sandnes, ikke for å slokke brann, men for å få Rasmus Rasmussen opp i høyden.
Vi er fremdeles 1964 og skriver april måned, her ''er monumentet'' satt opp i Øglændsparken. Det er kunstneren Ottar Espeland som følger nøye med, og man konstaterer at han ikke er fornøyd med denne plassen for monumentet.
Bilder er fra et av prøveområdene for utplassering av monumentet.
Rasmus Rasmussen står i stigen som er lent mot monumentet, og rådmann Herman Hagen står på brannbilen og gir gode råd.
Et av områdene som tidlig pekte seg ut var Ruten, så nå ble blikket rettet mot Ruten som over år hadde vært et område som var mye brukt til ulike arrangement, og som de fleste forbant med noe positivt.
På Rutens område, var det grøntområdet i den nordøstlige delen som pekte seg ut. På bildet har man markert med grønn tusj den eksakte plasseringen av monumentet.
Man setter datoen for avduking av monumentet til den 17. oktober dette år, 1964.
På dagen blir flagget heist til topps i både Sandnes og Høyland kommune og på plassen hadde flere hundre møtt opp.
Selve monumentet var dekket med hvitt stoff og blant flere innbudte var det flere fra familien Øglænd, og grunnleggerens eneste gjenlevende barn Marie Øglænd.
Flere har møtt opp for å delta på avduking av monumenter.
I front familien Øglænds hvor nummer 3 fra venstre er Jonas Øglænd sitt siste gjenlevende barn Marie Øglænd,
Her er det barnebarnet til grunnleggeren, Jonas Bjarne Øglænd som holder sin tale, hvor han la vekt på å flytte fokus litt vekk fra familien og over på de ansatte.
I hans tale passet han på, slik som han alltid hadde gjort, å formidle at bedriftens suksess skyldes mye de ansatte, alle som en.
Ordfører Audun Schanche Olsen trekker de store linjer fra grunnleggeren, hans to barn og barnebarn, og det arbeid disse hadde lagt ned i bedriften og Sandnes.
Her overrekker varaordfører Hans Westlye til høyre, blomster til kunstneren Ottar Espeland.
Til venstre rådmann Herman Hagen.
Når man ser skulpturen nedenfra, så vil man se at guttens hode er i hjulet, noe som og er planlagt.
Dette skal trekke en direkte linje ned til sokkelen hvor man har montert portrettrelieffer av medlemmer i Øglænd familien, som og har hatt en sentral rolle i bedriften.
Altså at ansatte og ledere var sammen om bedriftens suksess.
Her et ''men'' fra min side, i tiden etter og i forbindelse med bedriftens store vekst, så mangler det et relieff.
Jakob J Øglænd
1871 - 1950
Jonas B Øglænd
1895 - 1984
Skulpturen blir av kunstneren og senere og formidlet av Rasmus Rasmussen, at dette er en sirkel-skulptur i bronse.
I sin utforming, så har den egentlig ikke noen tydelig forside, men i bildet på siden, så er det fra denne retningen at mye av det som ligger i skulpturen kommer frem.
I ulike tekster er figuren beskrevet som en ''mannsstatue'' noe det ikke er. Figuren er en gutt og skulpturen heter Gutten med hjulet.
I et intervju med Rasmus Rasmussen, blir det lagt vekt på at hjulet symboliserer tiden, den evige tid. Den fremoverrettet albuen skal fortelle oss at tiden, bedriften og de ansatte beveger seg fremover, forhåpentligvis i en ''evig tid''.
For at skulpturen og den fremoverrettete albuen med hjulet, ikke skal gi et inntrykk av å tippe fremover, så er venstre arm i vinkel rett ut fra kroppen og en rak, nesten bakoverlent rygg, med å skape balanse i skulpturen.
Grunnleggeren Jonas Øglænd
1847 - 1931
Lars Øglænd
1880 - 1953
Sigurd J Øglænd
1902 - 1986
Når programmet for avdukingen av monumentet var gjennomført, så samlet man seg i spisesalen til den nye konfeksjonsfabrikken.
Her hadde man en enkel tilstelning for å markere avslutningen av programmet.
Ved avdukingen i 1964, ble området hvor man plasserte monumentet omtalt som festplassen (del av Ruten), senere ble det endret til Øglænds plass (en). Her ble det arrangert start/mål for familieløp på sykkel, sykkelutstillinger og møteplass for sykkelkavalkade over sykkelens utvikling.
Igjen, i dag er området flottere enn noen gang og forhåpentlig når man ovenfor andre skal formidle hvor monumentet står, så er det på Øglænds Plass.
_JPG.jpg)
.jpg)
_JPG.jpg)
_JPG.jpg)
_j.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
%20%E2%80%93%20Kopi.jpg)
%20%E2%80%93%20Kopi_JPG.jpg)
