Rogalandstreffet

             2019 

Tekst og foto

Jan Erik Holmen

Så er treffet Åsen 2019 i regi av HMK-Rogaland gjennomført, dette det 3. året på samme plass.

Litt om området som blir benyttet av HMK Rogaland. Åsen er som navnet tilsier en mindre kolle liggende like ved og nordøst for Sola flyplass, i ett heller flatt terreng. Umiddelbart etter Tyskernes okkupasjon, så ble denne kollen utpekt som ett strategisk viktig sted for å opprette et batteri, som hadde som primæroppgave å beskytte Sola flyplass mot flyangrep fra England. Senere fikk anlegget også oppgaven med å beskytte Forus flyplass som lå like ved. I tillegg var Åsen en del av et større luftvernalegg som strakk seg fra Ullanhaug utenfor Stavanger til Tjelta på nord Jæren, hvor Åsen var kommandoplassen.

Fra det høyeste punktet med utsikten mot vest.

På Åsen anlegget ble det også lagret flyammunisjon, noe som samlet viser hvor viktig Åsen forsvarsanlegg har vært for okkupantene.

Tyskerne startet utbyggingen av anlegget i 1940 og ble fullført i 1943, og består av et utall av bunkere og stillinger. Ser man på anlegget i sin helhet, så er det inndelt i to soner hvor den øverste delen er viet ulike skytterstillinger, og den nedre delen forpleining i form av kjøkken, soveområde m.m.  

 

Etter krigen overtok hærens luftvernartilleri området, det ble bygget ned og brukt som øvingsområde frem til 1949. Etter en tid underlagt HV, ble anlegget overført til Sola kommune som er ansvarlig for området, som blir ofte brukt som ett turområde for både to og firbente.

Her ser vi en liten del av det store området som klubben får disponere, senere ble og området bakenfor tatt i bruk i forbindelse med årets treff.

Det er i den nedre delen man finner den største bunkeren som i all hovedsak blir benyttet av HMK Rogaland i forbindelse med klubbdriften, mens hele området blir med sine unike bunkere og bakgrunnshistorie brukt i forbindelse med Rogalandstreffet.

I denne forbindelse er det viktig for HMK Rogaland å gi en varm og takknemlig takk til Sola kommune som har gitt klubben anledning til å bruke området i forbindelse med klubbdriften. Samtidig vil og klubben takke Sola kommune for sine stadige oppgraderinger av området, noe som har vært til stor glede og nytte i forbindelse med treffene.

Treffet, torsdagen var i all hovedsak viet rigging av ulike telt for både overnatting og samlingsplass for sosialt samvær. Det ble båret på benker og bord, plugger hamret i bakken og sandsekker stablet opp, man ønsket en tidsriktig ramme rundet treffet, noe man klarte langt på vei.

Allerede på torsdagen kom de første besøkende, og til tider var det en hektisk aktivitet i leirområdet.

De første treffdeltakerne kom tidlig på fredagen og startet omgående med å få rigget telt og eget oppholdsområde.

Som nevnt tidligere, så er det er viktig å ha en ramme rundt treffet, en ramme bestående av ulike objekt som utplasseres og som hver for seg forteller sin historie om det som en gang var.

Det var flere turgåere som ble tiltrukket av disse ‘’blikkfangerne’’, og dermed ville flere besøkende lengre inn i treff området.

To skoleklasser tok det meste i øyesyn og var tydeligvis imponert over både kjøretøy og kanon. En nærliggende barnehage på tur måtte inn å se på de tøffe bilene, det samme gjaldt flere familier på tur, som i tillegg måtte inn i bunkerne for å se.

Her er det rammen rundt treffet som skal på plass, til stor glede for turgåere.

På andre siden av området er det tre trivelige karer som har hamret og justert sine tre telt inklusive telt for fellesområde, på plass. Som man reder, så sover man, og med dette i bakhodet ble ymse inventar plassert ut i de ulike teltene, store feltsenger, ‘’nattbord’’ og annet som skulle gi den nødvendig komfort.

Noen rigger seg til i egne større kjøretøy og har det utmerket der. Da må det og nevnes at området har flere bunkere som er i kvalitet som gir rom for overnatting, ikke bare for en men for flere.

Nytt av året var ett større telt som skulle bli en naturlig samlingsplass, samt beskytte mot mulige regnbyger, noe som aldri kom.

Så snart siste bardun var strammet opp, kom medlemmer og ektefeller med stoler, bord og det som trengs for å gjøre det trivelig.

Da gjenstår det kun to flagg som skal opp, og man er klar.

Det er sånn vi har det på treff, rett og slett trivelig.

Åge Vinnes og Eirik Hansen er i gang med rigging.

På fredagen og fra Førresfjorden kom Åge Vinnes og Eirik Hansen med sin bil som var rigget for samband. De fikk sin tildelte plass og kom raskt i gang med å sette opp telt og annet nødvendig utstyr for forpleining.

Riggingen av antennemasten var den neste oppgaven, det gikk veldig greit og den ruvet godt i terrenget. Ofte er det slike objekt som blir det lille ekstra, nok til å vekke interessen fra andre og også besøkende.

Ellers gikk fredagen med til en kjøretur for de som ønsket det, noe som flere benyttet seg av. Samtidig med dette gikk noen i gang med å fyre opp grill og bål til å varme seg på om det trengtes. Det er vel disse stundene som er så gode, sitt rundt bålet mens man nyter god mat og drikke og bare la drøsen gå sammen med andre entusiaster.

Så kom lørdagen med mye på programmet og mye som skulle skje. Det hele begynte tidlig lørdag morgen. For de som nå var turgåere eller besøkende, så kunne man aldri være i tvil, lukten av stekt bacon lå som et teppe over området, frokosten var på gang.

2019_Lørdag_24._august_(2).JPG

Ingenting bedre enn egg og bacon til frokost, ute i det fri.

Noe av det som er viktig, er å dele med andre, vi alle søker informasjon og bekreftelse, som regel innenfor det tekniske, men og om de ulike kjøretøys fortreffeligheter.  Disse ‘’svarene’’ får man med å snakke med de som kan og som har erfaringen, dermed  slipper man ubehageligheten med å gjøre ting feil.

På Åsen treffet og sikkert som andre treff, så fikk man flere grupperinger rundt ulike kjøretøy, panser ble åpnet og alt innenfor studert og kommentert.

Mange flotte kjøretøy, og diskusjonen gikk godt under åpne panser.

Klokken nærmer seg 12 og en lettere nervøs spenning brer seg blant førere, den store kjøreturen er klar for gjennomføring. I den forbindelse kan man gi all honnør til de som har planlagt denne, både i innhold og opplevelse. Biler kjøres frem og snart er kolonnen bestående av ca 15 biler klar og presist på slaget 12 forlater vi Åsen og kjører i retning mot Sola flyplass.

Biler flyttes på, og noen kjører frem til kolonnen.

Det gis beskjeder og snart er kolonnen i bevegelse, senere kom flere til.

Turen går mot Soma og vi kjører forbi Rogaland Krigshistoriske museum med sine tilhørende magasiner. Vi kommer til Sandnes og benytter en av hoved innfartsårene og skaper mye oppmerksomhet, folk smiler og vinker til oss. I tidligere år var militære kolonner ofte å se i Sandnes, noe vi lett kan forstå når vi noen få kilometer utenfor Sandnes passerer Vatneleiren, tidlige HTKSØ, Hærens transportkorps skole og øvingsavdeling.

I dag er leiren delt mellom Sandnes kommune og Heimevernet, vi kjører videre og kommer til Lutsi vassdraget.

Her gjør vi en stopp og går ned til vannet og minnesteinen som er reist over fenrik Ernst Askildsen og Magne Bakka. Disse var i etterretningen og sendte meldinger til England fra en holme ute i Lutsi-vannet. 

De ble peilet inn av Tyskerne og i kampen som kom, falt fenrik Ernst Askildsen. Magne Bakka gikk bort i 1997.

Her er vi samlet foran bautaen over fenrik Ernst Askildsen og Magne Bakka.

Det gjør godt å se og vite at vi har med oss personell som kan førstehjelp, ett kjekt innslag var de, til stor glede for de som så oss.

Ferden videre gikk på smale veier omkranset av skog og mark, til vi kom til Melshei, et skogfylt område som er meget populært for rekreasjon og trening. I tidligere tider ett område som forsvaret har benyttet i forbindelse med ulike aktiviteter.

Her ble vi møtt av mange skuelystne, voksne og barn som smilte og vinket til oss.

Veien videre gikk på smale veier omkranset av skog, en flott tur.

Etter forsiktig kjøring kom vi frem til Brosteinvannet med sitt store hus i enden av vannet som en gang huset Heimevernet, HV08205.

I dag blir bygget utleid til ulike arrangement, og selve vannet rett utenfor er en hyppig brukt badeplass for store og små.

Bilene ble parkert på den tidligere store oppstillingsplassen, og samlet gikk vi ned til vannet hvor vi ble møtt av blant annet kaker og kaffe.

Det ble en god og nødvendig pause for oss alle, stive kneledd og ømme setemuskler trengte en strekk og da er denne plassen ved Bråstein en utmerket plass for dette. Tilnærmet blå himmel og en herlig varme satte sitt preg, både stemning var helt topp.

Det gjøres klar for avreise til neste stoppested.

Etter pausen var neste stopp på området som mange omtaler som Sola sjø, like utenfor og nord for Sola flyplass. Her gjør Sola kommune og sine samarbeidspartnere en formidabel jobb i å formidle krigshistorien. Nye lokaler deles opp i ulike tema og moderne tekonolgi vil bli tatt i bruk for formidlingen. I nabobygget finner du Flyhistorisk Museum. Noen minutter unna ligger også Rogaland Krigshistoriske Museum. Samlet vil disse arenaene gi mye informasjon og innlevelse om de dramatiske krigsårene.

Her er vi på Sola sjø foran de nye byggene som er under arbeid for formidling av krigshistorien.

Etter siste stopp på kjøreturen, gikk veien videre og ‘’hjem’’ til Åsen. Neste post på programmet var utsøkt middag som skulle serveres klokken 18, og i tiden frem til da, så ble det mye drøs innenfor ulike tema. Kjøretøy ble besiktet og ‘’vurdert’’, større og mindre tekniske problemstillinger ble tatt opp og svarene kom fra de som kan eller som har erfart.

Så er det viktig å gjøre en aldri så liten stopp, og igjen se på selve rammen rundt treffet.

Vi er så heldige å ha en gruppe med ungdommer fra Rogaland Krigshistoriske Museum, som via rollespill formidler sin del av historien fra krigsårene. Med tidsriktige uniformer, våpen, utstyr og mye mer, så blir de ett viktig innslag på treffet. De er med hele tiden, og til ulike tider kommer de inn i ‘’vårt’’ område og minner oss om at historien har flere sider.

De har etablert en stilling på toppen av en bunker og har fritt utsyn til Sola flyplass, som den gang da vi var okkupert. Her er det bare å håpe på at de også blir med neste gang, og da i enda større grad

Unge soldater i rollespillet, og vi benytter anledningen til å takke dem for deres viktige bidrag til å gjøre treffet og historien levende.

Alltid kjekt at noen tar med seg det de ikke trenger, for å selge til de som ‘’trenger’’. Eksempelvis er prisen på ski lavest om sommeren, derfor har og medlem Svein Arne Dahl fått seg ett par splitter nye ski, må bare skru fast bindingene sier han, så er han klar.

Mens medlemmene er opptatt med sitt, så er vår gourmetkokk i gang med kveldens middag. Han får stadig innspill på kokkekunstens utfordringer, men står på sitt, han skal lage verdens beste lapskaus.

Ventetiden kan brukes til så mangt, alltid er det noe å skru på, eller gjøre noe annet i sola.

At man valgte å ha ett større telt for sosialt samvær, bespisning og mere, var en suksess. For å kunne følge opp neste år, så var alle enig om at man bør doble størrelsen, noe som ikke er noe problem for klubben, for ulike telt han man godt av.

Når panser og dører ble lukket, og biler dekket til, så ble teltplassen det naturlige samlingspunktet. Grillen freste og i kortenden sto de nødvendige remedier for å bringe råvarer frem til ferdig lapskaus. Ringen av deltakere rundt bålet måtte stadig utvides etter hvert som nye kom til.

Historiene var mange og kommentarene friske, så latteren satt rimelig løst.

Varmere lapskaus har aldri vært servert, tross brente lepper og svidd gane, så var alle enig om at dette var den beste lapskaus man hadde smakt.

Mens sola var på vei ned og skumringen hadde begynt å ta sine tak, så startet utlodningen, premiene var mange og så ymse. Loddsalget gikk over all forventning og pengene tilsvarende løst.

Og den første premien er...

Vinneren er grønt lodd nr 76

Og vinneren fikk både en båre og ett pledd av særdeles god kvalitet.

Solen er i ferd med å gå ned bak trærne, bålet flammer opp og den enkelte finner seg godt til rette. Drøsen og latteren varte ut i de sene nattetimer, mens milde vinder avsluttet dagen.

Uten tvil er Åsen er en suveren arena for HMK-treff, og vil nok i de neste år bli utviklet til å bli enda bedre, for besøkende og for klubben lokalt.

Vi avslutter med å takke alle, først og fremst deltakere, men og HMK Rogaland, som sammen bidro til å gjøre Åsen treffet til en uforglemmelig aktivitet.

Og igjen takker vi Sola kommune som lar oss benytte området.

En god høst og tidlig vår til alle, vi snakkes garantert neste år og....

Jan Erik Holmen