HMK Rogaland

2020

sommerturen

Jeg tror jeg har med meg de fleste når jeg sier at årets sommertur var en fantastisk tur på alle måter. Sol fra blå himmel og milde vinder gjorde kjøreturen til idylliske Sogndalstrand til en opplevelse utenom det vanlige.

Sommerturen var lagt til helgen 12. – 14. juni hvor de fleste hadde oppmøte på brannstasjonen i Sandnes.

Biler fylt med drivstoff til bristepunktet, tilhengere stuet med de mest nødvendige og trivielle, sto klar for avreise. Humøret var på topp og omsider gikk veien videre på riksvei 44 langs kysten av vakre Jæren. På veien nedover ble det og gjort en stopp for å få med oss nye deltakere.

Her foran brannstasjonen i Sandnes som var oppmøteplass. Blå himmel og milde vinder, kan ikke bli bedre.

Kjøretempoet var behagelig og tilpasset alle, og ekstra hyggelig var det at flere hadde med seg ektefelle, barn og barnebarn på turen. Etter en halvtime med kjøring kunne vi i det fjerne se de karakteristiske fjellene helt sør på Jæren, som er typisk for kystområdet helt ned til Sogndalstrand.

Som en påminnelse om tiden vi representerer og rett før vi kjører inn i fjellandskapet, så dukker de fredete "Hitlertennene" opp på Brusand, som den gang skulle beskytte mot en eventuell invasjon fra de allierte, som okkupantene av Norge sa. 

Hitlertennene nord på Brusand langs riksvei 44

Straks vi forlot det flate Jærlandskapet, så gikk ferden videre på svingete vei mellom avrunda fjell med den sjeldne bergarten anortositt, som man finner bare i dette området, og på månen.

Snart kom vi til Egersund, en idyllisk kystby. Kolonnen av militære kjøretøy med Norske flagg og HMK logo vakte selvfølgelig oppsikt, smil og vinking fra folk langs veien. Etter en god halvtime kjørte vi inn i tettstedet Hauge i Dalane, og igjen ble blikkene mange fra folk. Kort etter at vi kjørte ut av byen, så svingte vi av og kjørte mot fjellene og campingplassen Bakkaåno Camping. En rimelig stor campingplass med alle nødvendige fasiliteter, og straks vi svingte inn, ble vi møtt av andre HMK deltakere som allerede hadde etablert seg med telt, grillutstyr og andre nødvendigheter. Lett tilbakelent i stolene ble vi tatt godt imot.

Noen var allerede på plass da vi ankom Bakkaåno Camping.

Etter en kortere avmelding, så var aktivitetsnivået satt.

Alltid viktig med noen som kan holde, støtte og samtidig være trivelig.

Alltid er det sånn, etter teltduken er opp, så kommer regnet, men bare litt.

Noen er godt forberedt....

Beste plassen, er alltid rundt grillen.

Utrolig hvor fort to og firbente kommer i hvilestilling.

Nærmere forsvarets anretningsbord for utforming av gourmetmåltid, kommer du ikke.

Alle overnattings-fasiliteter ble benyttet, noen i telt, noen i hytter og noen i rom på «låven». Ut fra lydtype og volum, så forløp natten seg uten noen form for dramatikk. Om morgenen sørget HMK medlemmene som vanlig å legge hele området i røk fra putrende gass og parafin koke–steke-ting. Eimen av bacon lå tungt i hele dalen og det glinset godt fra baconfett som hadde lagt seg på legger, lår og armer på de ulike mesterkokkene.

Lørdagen skulle på alle måter bli en meget innholdsrik dag, kort etter frokost ble motorer startet opp, girkasser knaste motvillig, men snart sto vi på rett linje.

I dette øyeblikk kom vår lokale guide, Benjamin Nesvåg på plass med sin jeep. En mer smilende og serviceinnstilt kar skal du lete lenge etter. Kjøreruten ble gått gjennom av guide og toppledelsen i klubben, og ut av ymse bobiler og falleferdige telt kom smilende turister som knipset for harde livet, vinket og smilte.

Utenom kokken, så er kortesjegeneralen den viktigste, et blikk bakover, et blikk forover, en kjapp vurdering og vi er i gang.

Flagg som monteres i grålysningen, betyr alltid tur...

Men først ikke lengre enn til nærmeste S-Lag, det skulle bunkres øl, kottletter, tennvæske og plastposer med snop.

En samlet kolonne forlot ‘’hjemmet’’ og etter noen meter svingte vi av asfalten og kom inn på en etterlengtet grusvei som gikk opp og ned, etterfulgt av krappe svinger ned mot og til sentrum. Deretter svingte vi av og kjørte videre mot Sogndalstrand, det første som vi møter er ett skilt som sier at videre ferdsel med motorkjøretøy er forbudt (unntatt for ‘’beboere’’), men siden undertegnede er grunneier, så er alle gjester til meg, så vi kjørte forsiktig videre på en trang gate mellom idylliske små hvite hus, rundet et hjørne og der sto lovens forvalter. De smilte fint til oss og vi kjørte videre i den trange gaten mellom turister og fastboende. Hele gatens innhold av mennesker stoppet helt opp, en slik kortesje hadde man nok aldri sett her nede.

Hovedgaten gjennom Sogndalstrand, som om sommeren yrer av liv.

Enden av gaten går i en liten hundremeters ringvei og da første bil kom tilbake, så var kolonnen ikke ferdig passert.

Over den gamle steinhvelvingsbroen gikk turen videre ned til den nye moloen fra hvor Sogndalstrand amfi ligger, en arena for konserter og teater. Her ble den en pause, mest for å få rettet ut stive ben og myke opp knasende knær.

Inn havnen kom en god gammel skøyte, Sjødis ført av skipper Johnny Nesvåg. Her kan det se ut som vår guide har brukt sin overtalelsesevne, for med ett ble vi invitert om bord til en båttur blant holmer og skjær.

Snart var skuta Sjødis fylt opp med trivelige HMK medlemmer og deres familie.

Sogndalstrand glir forbi og vi går langs svaberg på den ene siden, og på andre siden et blått hav så langt du kunne se.

Snart kommer innseilingen til Rekefjord frem og vi bøyer av og går for sakte fart inn fjorden. Etter en runde helt inne går vi ut fjorden og forbi Presteskjær fyr.

Lokale medlemmer informerer om området i nutid og i ett historisk tilbakeblikk, også om tiden da området var underlagt den Tyske hær

Vi går ut av moloen og får innseilingen til Stranno på vår side, før vi går videre mot Rekefjord.

Like etter kommer loshytta som i tidligere tider ble brukt for å speide etter skip.

Alltid kjekt å være på sjøen.

Innseilingen til Rekefjord.

Rekefjord er en populær plass med flott "sørlandsbebyggelse" langs fjorden.

Man kunne fremdeles se rester etter okkupasjonen.

Skipper Johnny Nesvåg som var så grei å ta oss med på båtturen.

Ut av Rekefjord får vi Lille Presteskjær fyr på vår side, fyret ble tatt i bruk i 1895.

En goe og engasjerte kar som for en fortjent pause fra sin lidenskap.

Flott når tiden på en måte stopper opp, bare nyte dagen..

Midt på bildet Fokksteinane hvor lokale fiskere skal ha "senket" Tyske marinesoldater som omkom i sjøslaget som var utenfor Brusand.  

Utrolig kjekt at man har en sommertur hvor de aller minste kan bli med.

Så var vi tilbake til den "nye" moloen på Stranno.

Vel tilbake, så startes biler og fylles opp, vi skal videre. Igjen er Benjamin lengst fremme og tar oss med på en ny opp-ned svingete vei mot Hauge sentrum og videre mot fjellene. Snart kommer vi inn på en idyllisk vei omkranset av trær, vann og nakne fjell. Omsider kommer vi til målet, Blåfjellgruvene som ligger i fjellene mellom Sogndalstrand og Jøssingfjord, et område med masse historie.

Vår fantastiske guide og kjentmann Benjamin Nesvåg, som er lommekjent i området.

Vel tilbake, så startes biler og fylles opp, vi skal videre. Igjen er Benjamin lengst fremme og tar oss med på en ny opp-ned svingete vei mot Hauge sentrum og videre mot fjellene. Snart kommer vi inn på en idyllisk vei omkranset av trær, vann og nakne fjell. Omsider kommer vi til målet, Blåfjellgruvene som ligger i fjellene mellom Sogndalstrand og Jøssingfjord, et område med masse historie.

Noen av gruveåpningene, hele fjellet fremsto som gjennomboret.

Kommer ikke langt uten påfyll. Vi hadde en fin og lang pause foran gruvene. Noen store og små fikk med seg noen mindre steiner fra gruvene, som et minne fra plassen.

Med godt humør går alt mye lettere, også serveringen av grillpølser og sjokoladekake.

Tidsriktig musikk på tidsriktig spiller gjør susen.

Her foran gruvene fikk vi ikke bare en pause, men og grillpølser av beste sort, og ikke nok med det, sjokoladekake var det og.

Noen brukte og tiden til å finne småstein fra slagghauger, stein som var utrolig tunge i forhold til volumet. Ett av våre medlemmer som bor her og som arbeider ved Titania gruver i Jøssingfjord, beskrev ulike prosesser i bearbeidelsen av råvarer til ferdige produkt for utskipning fra Jøssingfjord.

Så var vi kommet så langt på dagen at veien videre gikk hjem til leiren på Bakkaåno Camping.

Så snart de ulike kjøretøy var trygt parkert, så senket roen seg over leiren. Medlemmer grupperte seg foran ymse telt. Noen fikk seg en strekk på senga og noen sjekket motorolje og andre forunderligheter med de ulike kjøretøy. Noen fikk samlet familien, store og små, slik at alle fikk i seg et godt og skikkelig måltid.

De ulike deltakerne som jeg rakk å ta bilde av.

Vel tilbake i "leiren" og stemningen er som vanlig veldig god...

Ikke bare kortreis mat, men og HMK medlemmet og hans familie var kortreist. De fant sin plass og så ut til å ha det veldig trivelig.

For å si det sånn, denne bilen kødder du ikke med.

Snart ble det liv i leiren, fellesgrillen ble fyrt opp og ved siden av denne, en ring av medlemmer og deres familie, som bare vokste og vokste. Historiene og kommentarer kom på løpende bånd, og det samme gjorde latteren.

Man man si hva man vil, grillmat er topp.

Røk og ild, ingen hindring.

Holmen, ta deg en pølse, nå..

Det går mot kveld, de yngste har fått sitt og går trette til sengs. Den gode stemningen fortsetter utover kvelden og så snart mørket rår, så tennes parafinlykter som sprer sitt gode lys. Utvilsom har det vært en fantastisk flott sommertur for oss alle, stor som små.

En takk for god innsats rettes til oss alle som sammen fikk frem den gode stemningen, og som gjorde dette til en uforglemmelig sommertur.

En STOR takk til Benjamin og Johnny Nesvåg for en utrolig flott guidet tur, og for en flott tur på sjøen. Gode tanker gir vi også til de som planla turen, godt jobbet.

Hilsen HMK medlem i Rogaland

         Jan Erik Holme